En kort replikk på Til Helhets svar på mine spørsmål

I Vårt Land (05.01.2023) stilte jeg fire spørsmål angående homofilt samliv. Hensikten med innlegget var i utgangspunktet ikke en debatt, men spørsmål jeg mener kristne ledere bør reflektere over. Jeg ønsker ikke å stille noen til veggs eller kreve svar, men ønsker å oppmuntre til en prosess der ledere tenker igjennom konsekvensene av svarene de gir.

I denne replikken ønsker jeg å kort kommentere svarene som Jensen kommer med på vegne av Til Helhet.

Er homofil praksis et frelsesspørsmål?

Jeg forstår essensen i svaret til Jensen som at det kun er Gud som kan dømme. Når Til Helhet velger å betone at de ikke kan garantere for praktiserende homofiles frelse med referanse 1 Kor 6,9, er det rimelig å spørre seg om man likebehandler «menn som har sex med menn» med de andre gruppene som nevnes i dette bibelverset – eller om det er en dobbeltstandard.

Til Helhets svar er uansett betydelig annerledes enn svaret jeg fikk i min ungdomstid. Spørsmålet jeg stiller er heller ikke om homofil seksualitet skal velsignes, selv om det kan argumentes for at risikoen er like stor ved å avvise homofile ved å si at det er et frelsesspørsmål.

Kan homofil orientering endres?

Svaret på dette krever en begrepsavklaring. Jeg er enig i at seksualitet er mer flytende enn det mange vil ha det til. Når jeg bruker betegnelsen homofil, mener jeg mennesker som utelukkende forelsker seg i en av samme kjønn. Med mindre Til Helhet mener at dette er en gruppe som ikke finnes, er differansen mellom homofil og bifil essensiell for at samtalen skal gi videre mening.

Spørsmålet jeg stiller er ikke om homofil seksualitet skal velsignes, selv om det kan argumenteres for at risikoen er like stor ved å avvise homofile ved å si at det er et frelsesspørsmål

I Til Helhets svar ser jeg at de anerkjenner at alle «neppe» vil oppleve endring, selv om de betoner at det er mulig.

Hvordan få meningsfulle liv?

Spørsmålet er ikke om det er mulig å få et meningsfullt liv som enslig. Svaret er jo helt åpenbart «ja». Og det er helt riktig at Øivind er et eksempel på en slik historie frem til han ble gift. Spørsmålet er hvordan vi som kirke skal tilrettelegge for meningsfulle liv for enslige homofile og hvem som skal avgjøre hva et meningsfylt liv er.

Jeg anerkjenner at Til Helhet har hjulpet flere mennesker i livsreisen, uten at de har vært i stand til å hjelpe alle. Jeg innrømmer gjerne at det er et stort mulighetsrom til å utforske ulike svar på dette spørsmålet.

Spørsmålet er hvordan vi som kirke skal tilrettelegge for meningsfulle liv for enslige homofile og hvem som skal avgjøre hva et meningsfylt liv er

Ville du klart å oppgi seksuelt liv som en del av en livslang forpliktelse?

Jeg bemerker meg at Til Helhet endrer på ordlyden i spørsmålet mitt til å handle om «seksuelt liv». Jeg håper Til Helhet er enig med meg i at å oppgi en livspartner handler om langt mer enn å oppgi en sexpartner. Uansett er grunnen til at jeg stiller spørsmålet at en kristen leder må ha tro på rådene man selv gir. Sannheten er at de fleste kristne ledere jeg har snakket med igjennom årene er ærlige på at de ikke har det lengre. Denne realiteten bør ledere for alle kirkesamfunn ta inn over seg.