Norge krenker papirløses menneskerettigheter

I intervju Vårt Land 10. januar omtaler fylkesordfører Jon Askeland (Sp) Vestland fylkeskommunes nye politikk overfor gruppen av papirløse flyktninger. Det er personer som ikke har lovlig opphold i Norge.

Politikere i Vestland fylkeskommune har tatt initiativ til å yte den utsatte gruppen bedre livsvilkår. Fylkestinget vil i mars få fremlagt en sak som skal inneholde forslag til konkrete tiltak. Vestland fylkeskommunes politikk på dette området står i skarp kontrast til vår nasjonale politikk. Men til gjengjeld er den norske nasjonale politikken overfor papirløse, etter manges vurdering, i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Uansett er det en politikk som er inhuman og etisk uholdbar.

Kritikk av Norge

De papirløse blir i dag nektet nødvendig helsehjelp utover de situasjoner som betegnes som akutte. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) ble for mer enn 20 år siden inkorporert i og gjort til gjeldende norsk rett. I følge ØSK artikkel 12 har alle, uavhengig av oppholdsstatus, rett til en «høyest oppnåelig helsestandard» og myndighetene er i den forbindelse forpliktet til å «minske foster-og spebarnsdødeligheten og fremme barnets sunne utvikling».

Justisministerens svar minner mest om strutsen som gjemmer hodet i sanden når den blir skremt

FN-komiteen (ØSK-komiteen), som overvåker hvordan ØSK etterleves, har kritisert Norge blant annet for brudd på ulovlige innvandre (papirløse) sin rett til grunnleggende helsetjenester.

I sitt svar til komiteen 4. mars 2022 fastholder Norge at «barn og gravide uten lovlig opphold har i stor grad samme rett til helsehjelp som personer med fast opphold i Norge». Denne rettigheten følger forøvrig også av FNs barnekonvensjon, som i likhet med ØSK er en del av norsk rett. I sitt svar til komiteen uttales det videre at det gis «et forsvarlig helsetilbud til personer som ikke har fast opphold i riket og har tillit til at helsetjenesten sørger for at de får de tjenestene de har krav på».

Manglende samsvar mellom ord og handling

De fleste papirløse rundt i landet opplever neppe at de får noe «forsvarlig helsetilbud». Så her synes det uansett å være et gap mellom det Norge sier internasjonalt og det Norge gjør nasjonalt. Det er derfor uansett grunn til å etterlyse en avklaring av hva norske myndigheter mener med «forsvarlig helsehjelp» overfor papirløse. Men den eneste kommentaren justisminister Emilie Enger Mehl så langt har hatt til kritikken av Norges behandling av de papirløse flyktninger, er at de som ikke har lovlig opphold i landet skal reise fra Norge. Punktum!

Mange er imidlertid alvorlig syke og mange er ureturnerbare grunnet forholdene i de respektive hjemland. Så justisministerens svar minner mest om strutsen som gjemmer hodet i sanden når den blir skremt. Venstre i Vestland er stolt over å være en del av flertallskoalisjonen i Vestland fylkesting som nå utfordrer den kritikkverdige nasjonale politikken overfor papirløse.