Verdidebatt

Skivebom fra Vårt Land om NLA

NLA: Det er forskjell på juridisk akademisk frihet og forskningsetisk akademisk frihet. Det har tydeligvis ikke Vårt Lands redaktører fått med seg.

Rødts utdanningspolitiske talsperson Hege Bae Nyholt har skjønt forskjellen mellom juridisk og forskningetisk akademisk frihet, men det har helt tydelig ikke Vårt Lands redaktører i avisens leder fra 2. desember.

Jussen handler om hvordan forskersamfunnet og lærerprofesjonen blir styrt utenfra gjennom lover og regelverk som blir pålagt oss av samfunnet.

Forskningsetikken og profesjonsetikken er normer forskersamfunnet og lærerprofesjonen legger på seg selv. Det er handlingsregler vi følger for at samfunnet skal ha tillit til at arbeidet vårt er ryddig, etterrettelig og styrt av vitenskapelige prinsipper. Normene er også til for at vi skal kunne ha tillit til hverandre.

Gunn Vedøy, professor, Høgskulen på Vestlandet

Verdidokumentet bryter med etiske normer

NLAs praksiser knyttet til et mye omtalt verdidokument har vært undersøkt av Lærerprofesjonens etiske råd, Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora og en egen sakkyndig komite nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Alle tre komiteene har uttalt seg kritiske. De finner at NLAs verdidokument bryter med etiske normer, ved å pålegge ansatte lojalitet til ett bestemt syn i betente kirkepolitiske spørsmål, og ved å kreve en rett til å forskjellsbehandle i tilsettingssaker etter unntaksbestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

På tross av dette har NOKUTs styre uttalt at det ikke er påvist brudd på universitets- og høyskolelovens krav om å fremme og verne akademisk frihet i juridisk forstand. Ellers har Kunnskapsdepartementet nektet å uttale seg, mens Borten Moe som høyere utdanningsminister sier at denne saken er godt ivaretatt av jussen.

Kjører juss foran etikk

Tradisjonelt har utdanningsmyndighetene og politikere vært opptatt av å fremme og verne etikken for forskere og lærere. Det er ikke tilfelle i NLA-saken. Her blir jussen brukt for å overkjøre nettopp etiske overveielser gjort av komiteene som styrer den indre reguleringen for forskersamfunnet og lærerprofesjonen.

Det Nyholt peker på er nettopp dette spennet mellom etikken og jussen. NLAs ledelse sier seg uenig i de etiske komiteenes tolkning av både forskningsetikken og profesjonsetikken for lærere, uten å redegjøre for hvilken alternativ forskningsetikk eller hvilken alternativ profesjonsetikk for lærere man bygger på.

I stedet hevdes en juridisk rett til å fortsette dagens praksis som en alternativ utdanningsinstitusjon, noe norske myndigheter støtter dem i. Slik trumfer jussen de etiske komiteenes overveielser i NLA-saken, og det kommer ingen avklaring på hva som gjelder som anerkjente forskningsetiske normer etter forskningsetikkloven, eller hvilket ansvar Kunnskapsdepartementet og NLA har for å fremme og verne læreres profesjonsverdier.

Påvirker lærerutdanningene

At NLAs styre og eiere velger å overprøve etikken med juss, har fått helt tydelige konsekvenser for lærerutdanningene. I årets opptak møtte det bare studenter til én av fem planlagte studieplasser. 74-80 prosent av årets studieplasser til NLAs lærerutdanninger står med andre ord tomme i våre to største byer.

NLA utdanner lærere til offentlige skoler og barnehager, som er åpne for mangfold. Landets 19-åringer og Pedagogstudentene har sett at dette spennet mellom etikk og juss ikke er en god kombinasjon. Nå følger heldigvis også enkelte utdanningspolitikere etter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt