Et kirkelig gjesp

Den norske kirke har nettopp avholdt sitt Kirkemøte hvor kirkens elite treffes til drøftelser og vedtak. Men kirkens øverste organ interesserer svært få og berører enda færre.

Det er dessverre et faktum at for mange er kirken både grå, kjedelig og lite relevant. Mange møter kirken med et stort gjesp.

Årets Kirkemøte har diskutert kirkelig organisering om forholdet mellom kirkelige arbeidstakere og arbeidsgivere. Jeg registrerer at folk spør: Har ikke kirkefolket viktigere spørsmål å bruke kreftene på?

Det er mildt sagt overraskende at kirken ikke er mer opptatt av at stadig færre bruker kirkens ritualer. Selv ved gravferder, hvor kirken tradisjonelt har stått sterkt, mister man markedsandeler.

Hva burde kirkefolket ha diskutert på Kirkemøtet og hvordan kan kirken komme på offensiven?

Samfunnsaktuell teologi

Jeg savner en kirke med mer teologisk og kirkepolitisk debatt. Selv de teologiske fakultetene er fraværende i den offentlige samtalen og debatten i Norge i dag. Jeg savner personligheter som Jacob Jervell og Inge Lønning som klarte å gjøre teologien samfunnsaktuell og livsnær for folk.

Vi får en kirkeledelse som tenker og mener likt i de fleste spørsmål

Dagens kirkeledere og elite bedriver ikke teologisk nytenkning, men opptrer som politiske profeter. Det gjelder biskopers kamp mot oljeboring i nord, kirkens kritikk av regjeringens asyl- og flyktningepolitikk og ikke minst kirkens engasjement i klima- og miljøspørsmål. Mange beskriver dagens kirke som et «SV med sakramenter». Det tankevekkende er: Desto mer kirkens folk forkynner partipolitikk, desto flere melder seg ut av kirken.

Tenker og mener likt

For tiden skal det velges ny biskop i Hamar. Et valg som engasjerer og interesserer svært få. Kirkens elite velger og utnevner hverandre til sentrale posisjoner og dermed får vi en kirkeledelse som tenker og mener likt i de fleste spørsmål. Da de foreslåtte kandidatene i Hamar ble presentert forleden, var det ingen nye visjoner eller vyer å høre for Den norske kirke. Presentasjonen ble møtt med nok et gjesp. Og hva skal kirkefolket velge mellom når kandidatene er prikk like?

Bispestillingene bør lyses ut og være åremålsstillinger for å sikre et bredere mangfold av kandidater til kirkens lederposisjoner. Dette burde jo ha stått på Kirkemøtets dagsorden!

Debatt om islam

En annen sak som engasjerer mange, er utfordringene som fremveksten av islam i Europa medfører. Hvordan vil en kristen kirke møte en religion som utfordrer kristendommen i viktige verdispørsmål? Hittil har dialogen og samtalen mellom kristendom og islam vært preget av naivitet og uten konfrontasjoner.

Jeg opplever at mange kirkefolk på kirkens grasrot er opptatt av spørsmål knyttet til islam, men at kirkens ledelse og elite ikke vil eller våger å ta debatten. Disse spørsmålene burde også ha stått på Kirkemøtets agenda!

[ Liselotte J. Andersson: – Jeg tror at strevet kan bli for tungt uten mål og mening ]

Gårsdagens tradisjoner

Selvsagt bedrives det mye og godt arbeid i Den norske kirke! Men kirken kan ikke drives etter gårsdagens ordninger og tradisjoner. Det Kirkemøtet burde ha diskutert, er en omfattende effektiviserings- og omstillingsplan for kirken. Trenger vi alle kirkebygningene og soknene slik kirken er organisert i dag? Kan vi rasjonalisere og effektivisere driften?

Det er med andre ord nok av spørsmål og temaer som burde få kirken på offensiven og som burde ha stått på Kirkemøtets dagsorden. Men det virker dessverre som at kirkens elite ikke har noe viktigere å bruke kreftene på enn å diskutere hvem som skal være arbeidsgiver for hvem internt i kirken.