Verdidebatt

Gode råd fyller ikke kjøleskapet

BARNEFATTIGDOM: En ny ekspertgruppe må ikke bli en hvilepute. Regjeringen må allerede nå sette inn tiltakene vi vet virker.

Redd barna er enig i at regjeringen trenger nye råd om hvordan man kan snu den økende trenden med barn som vokser opp i en fattig familie. Men mer prekært enn gode råd, er det å sørge for at barnefamilier klarer å fylle kjøleskapet og betale strømregningen denne vinteren.

I Vårt Land har Mathilde Fasting fra Civita og barneminister Kjersti Toppe diskutert verdien av den nylig nedsatte ekspertgruppen som skal komme med råd til myndighetene om hvordan vi skal få ned antallet barn som vokser opp i en familie med lite penger. Barneminister Toppe har rett i at mens regjeringer og handlingsplaner har kommet og gått, har også familiefattigdommen i Norge økt drastisk. Over 115.000 barn vokser nå opp i en familie med vedvarende lavinntekt. Antallet har nesten firedoblet seg de siste tjue årene. De økte prisene på strøm, mat og drivstoff kommer til å slå hardt ut for disse familiene, og mange barn går en tøff vinter i møte.

Gode råd blir dyre

For mens ekspertene diskuterer, er det barna som betaler konsekvensene. Høstens galopperende priser vil forsterke utfordringene som disse familiene allerede sliter med.

Barn som vokser opp i en familie med veldig dårlig råd, forteller oss i Redd barna at det er flaut, at de blir mobbet og at de mister troen på framtida. Fra forskning vet vi at barna har større risiko enn andre til å ikke lykkes på skolen, til å få helseplager og ha dårlige boforhold.

Det er vanskelig for foreldre å ha overskudd til å være trygge og tilstedeværende, når de ikke har penger til å betale regninger, varme opp huset, kjøpe nye klær når de gamle er for små eller kjøpe inn til fredagstacoen. Hverdagen blir uforutsigbar, stressende og bekymringsfull.

Høstens galopperende priser vil forsterke utfordringene som disse familiene allerede sliter med

.

Barnetrygden funker!

Redd barna er positive til at den nedsatte ekspertgruppen skal komme med råd til myndighetene om hva som er riktige prioriteringer for å sikre en bedre hverdag for barn i lavinntektsfamilier, og hva som er viktige grep for at familiefattigdom ikke skal fortsette å øke. Norske myndigheter har gjennom FNs bærekraftsmål nr. 1 forpliktet seg til å halvere fattigdom blant barn, innen 2030. Men i Norge går vi motsatt vei.

Med ekspertenes råd kan vi komme et steg nærmere en helhetlig plan med årlige resultatmål for reduksjon av familiefattigdom. Men ekspertgruppa må ikke bli en hvilepute. For før rapporten kommer midtveis i 2023, må regjeringen allerede nå sette inn tiltakene som vi vet virker.

De nyeste tallene på fattigdom, viste at fattigdommen hadde gått ned i familier med små barn fra 2019 til 2020. Mens for barna over seks år pekte pilene fortsatt feil vei. Der levde flere enn før i en familie i vedvarende lavinntekt.

SSB mener at en nærliggende forklaring på at utviklingen har snudd blant de minste barna, er at Solberg-regjeringen økte barnetrygden for den samme gruppen. De viser altså til det som organisasjoner og forskere har pekt på i lange tider: Barnetrygden virker.

Øk barnetrygden for alle barn

Statsbudsjettet for 2023 kommer 6. oktober. Her må Toppe og ministerkollegaene vise at ekspertutvalget ikke er en hvilepute, men at de reelt sett er utålmodige på vegne av disse barna. Senterpartiet har programfestet at barnetrygden må prisjusteres, og Redd barna forventer at finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Toppe får resten av regjeringen med på dette i statsbudsjettet for neste år. Vinteren blir kald, og familiene trenger at tiltakene kommer nå. Regningen vil bli høy hvis barna må vente på nok en ekspertgruppe.


Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt