Erik Lunde i Strømmestiftelsen har i et innlegg 19. juli noen betimelige innvendinger mot regjeringens prioriteringer.
Den globale utviklingen har lenge gått i gal retning, og siden Russlands brutale invasjon av Ukraina er den ytterligere forverret. Ifølge FN, var om lag 89 millioner mennesker på flukt ved utgangen av 2021. Det er mer enn dobbelt så mange som for ti år siden, og det høyeste antallet siden den andre verdenskrig.
Så kom krigen i Ukraina. Vi vet enda ikke hvor mange som vil være på flukt ved utgangen av 2022, men FN estimerer at vi har passert 100 millioner mennesker. Ifølge Verdens matvareprogram, har krig, pandemi, klimakrise og eksploderende kostnader ført til at 828 millioner mennesker daglig går til sengs sultne. 345 millioner mennesker står i fare for å sulte, en økning på over 200 millioner mennesker bare siden 2019.
Matforsyning som pressmiddel
Russlands krig mot Ukraina har skapt en enorm flyktningstrøm, og Putin legger med hensikt flere sten til byrden ved å aktivt bruke mat- og energiforsyning som pressmiddel. Den globale matvarekrisen forsterkes når Russland med vilje saboterer og stjeler ukrainske kornleveranser.
Norge har et ansvar for å bidra til å håndtere flyktningstrømmen fra Ukraina. Det gjør vi også. I en slik ekstraordinær situasjon er det helt naturlig at deler av kostnadene ved tilstrømmingen av flyktninger dekkes over bistandsbudsjettet. Det samme gjorde Solberg-regjeringen under flyktningkrisen i 2015.
Høyre er ikke imot omprioriteringer, eller for den saks skyld kutt i bistandsbudsjettet hvis det kan begrunnes godt. Men hvorfor i all verden foreslo regjeringen å kutte bistanden der den er som mest effektiv?
Krig, pandemi, klimakrise og eksploderende kostnader har ført til at 828 millioner mennesker daglig går til sengs sultne
Kjernestøtte til nøkkelorganisasjoner
Midt i et budsjettår, og midt i en serie kriser som på ødeleggende vis forsterker hverandre, valgte regjeringen denne våren å nedprioritere kjernestøtten til nøkkelorganisasjoner i FN. Blant dem FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (UNICEF), FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjoner som er blant de dyktigste til å sette inn bistand der det nytter, fikk over natten kraftig redusert sine muligheter til å motvirke den negative globale utviklingen.
[ Erik Lunde: «Økt fattigdom truer Norges interesser» ]
I Høyres alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett økte vi støtten til global utdanning med 350 millioner kroner sammenliknet med hva regjeringen la opp til. Utdanning er den viktigste kilden til selvstendighet og langsiktig utvikling, og utgjør dermed en helt grunnleggende bestanddel i et samfunns evne og mulighet til vekst, stabilitet og velstand.
Vi økte også budsjettet til global helse med 250 millioner kroner. Mange steder i verden opplever folk stadig store konsekvenser av pandemien. Verdens helseorganisasjon har etter 24. februar vært tungt involvert på bakken i Ukraina, i arbeidet med å bøte på den omfattende humanitære katastrofen som følge av Russlands brutale og folkerettsstridige angrep. Dette er altså ikke tiden for å kutte i WHOs budsjetter, slik Støre-regjeringen la opp til.
[ Vedum dysser ned bistands-reaksjoner: – Jeg tror vi overdriver de internasjonale reaksjonene ]
Høstens ildprøve
I enigheten om revidert nasjonalbudsjett ble flere av regjeringens kutt reversert, men det etterlatte inntrykket er likevel at regjeringen mangler forståelse for hvor utvikling og bistand virkelig fungerer. Det er mye som tyder på at den negative utviklingen i verden vil tilta i styrke fremover.
For regjeringen kommer den politiske ildprøven til høsten, når den skal presentere sitt første, helt egne statsbudsjett. La oss håpe den velger å saldere annetsteds hen, enn selve spydspissene i bekjempelsen av globalt sult og humanitære katastrofer.