Økt fattigdom truer Norges interesser

Pandemien og krigen i Ukraina har ført til det største tilbakeslaget i kampen mot fattigdom på mange tiår. 18 brutale måneder med nedstengning tok levebrødet fra millioner. Og når samfunnene har begynt å åpne igjen, fører Putins angrepskrig til at prisene på matvarer og drivstoff skyter i været. Det rammer de fattige og de sårbare økonomiene knallhardt.

Før pandemien så vi en jevn nedgang av mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Det virket fullt mulig å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Covid-19 og invasjonen av Ukraina har snudd utviklingen på hodet. Nå forteller FN at nesten 200 millioner mennesker er ført ut i fattigdom etter starten på pandemien.

Dårlig nytt for Norge

Utviklingen er først og fremst alvorlig for de som rammes direkte. Vi vet at fattigdom dreper tusenvis hver dag. Fattigdom fratar mennesker deres grunnleggende menneskerettigheter – og fører til at en stor del av jordens befolkning ikke har mulighet til å leve gode liv.

Når flere mennesker føres ut i fattigdom, blir verden mer urolig og mindre trygg

—  Erik Lunde

Men en økning i antall fattige er også dårlig nytt for verdenssamfunnet og Norge. Når flere mennesker føres ut i fattigdom, blir verden mer urolig og mindre trygg. Det skader stabiliteten i verdensøkonomien som alle land er avhengige av. Det fører til sammenbrudd i demokratier og svekkelse av institusjoner. Det gir opphav til konflikter og rekruttering til terrorisme og ekstreme grupper. Det sender mange flere mennesker på flukt. Det vanskeliggjør felles innsats for å beskytte felles helse og miljø – som under pandemier eller når vi skal kutte klimagassutslipp.

Savannebeltet sør for Sahara

Akkurat som samfunn med små forskjeller gir et bedre og tryggere samfunn for alle i Norge – vil en verden med mindre forskjeller være bedre og tryggere for alle land i verden.

Vi kan bruke Sahel som et eksempel. Over mange tiår har det tørre savannebeltet sør for Sahara vært en av de fattigste regionene i verden. Store deler av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Matmangel er utbredt. Mange barn og unge får ikke skolegang. Folk har få muligheter for å skaffe seg arbeid.

Nøden og fattigdommen har gitt spillerom for ekstreme militante grupper, som terroriserer sivilbefolkningen og driver millioner på flukt. Misnøyen med myndighetenes håndtering av sikkerheten har ført til tre militærkupp på få år.

Fattigdommen truet norske interesser

Den fattigdomsutløste krisen i Sahel truer ikke bare landene i regionen. I vår tett sammenvevde verden har den potensiale til å true stabiliteten og sikkerheten i land langt unna. Som Norge.

Da den norske regjeringen for noen år siden la frem en egen strategi for å bekjempe fattigdom i Sahel-regionen, var det først og fremst fordi man så at fattigdommen truet norske interesser. Den viktigste norske interessen er å trygge sikkerheten for Norge og norske borgere. Regjeringen advarte mot at en ustabil Sahel-region kunne skape et friområde for trusler, som i neste omgang kan ramme norske interesser. I tillegg kunne fattigdommen utløse nye, store flyktningestrømmer fra regionen.

Et av de viktigste tiltakene i strategien var å satse massivt på utdanning. Ved å gi barn og unge en plass på skolebenken, ga man flere håp og en vei ut av fattigdom. Ekstremistenes handlingsrom ble mindre.

Det er et brudd mot norske verdier når Norge kutter i kampen mot fattigdom i en tid hvor antall fattige øker dramatisk

—  Erik Lunde

Bekymrer ikke finansministeren

Den moralske fordømmelsen av Støre-regjeringens kutt i innsatsen mot global fattigdom har vært knallhard denne våren og sommeren. Det er lett å forstå. Norge er et land som pleier å stille opp i internasjonale kriser. Det er et brudd mot norske verdier når Norge kutter i kampen mot fattigdom i en tid hvor antall fattige øker dramatisk, og de fattige rammes av flere kriser på en gang.

Dette verdibruddet bekymrer ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum. I et sommerintervju med Vårt Land fjaste Sp-lederen bort kritikken, og la til at det kunne være «sunt» med kutt.

Men om ikke det bekymrer finansminister Vedum at han er på kollisjonskurs med norske verdier, bør han i alle fall kunne svare skikkelig på hvorfor han vil svekke innsatsen for å trygge norske interesser?

For når regjeringen kutter bistanden samtidig som antall fattige i verden øker, svekker den på samme tid kampen mot den fattigdommen som truer Norges stabilitet og sikkerhet.

Det verden trenger, er et krafttak for å nå FNs viktigste bærekraftsmål

—  Erik Lunde

Uansvarlig politikk

Satsingen på utdanning er noe av det som rammes av regjeringens kutt. Det innebærer blant annet at færre barn og unge får skoleplass i Sahel.

Mener ikke lenger regjeringen at fattigdomskrisen i Sahel truer norske interesser?

Og signaleffekten av Støre-regjeringens bistandskutt kan knapt overdrives. Norge har lenge gått foran i kampen mot fattigdom. Høye energipriser gjør at vår statskasse fylles under Ukraina-krisen. Når vi velger å kutte i denne situasjonen, gir det veldig mange land et påskudd til å følge etter. Det er en kortsiktig og uansvarlig politikk.

Regjeringens bistandskutt er det siste vi trenger nå. Det verden trenger, er et krafttak for å nå FNs viktigste bærekraftsmål – å utrydde fattigdom.

[ Sult-alarm: 5 millioner nye fattige i uka og vanskeligere å nå fram med hjelp ]