Verdidebatt

Ikke kast barneteologien ut med badevannet

BARN OG TRO: Dersom trosopplæringsutvalget går bort fra et klart fokus på barn og unge i kirkelig læring, vil vi miste sentrale barneteologiske perspektiver.

Det er i disse dager frist på høringen knyttet til rapporten fra Den norske kirkes trosopplæringsutvalg (Helhet, integrering og sammenheng i kirkelig undervisning og læring). Det er mange spennende identifiseringer og anbefalinger i rapporten. Vi er spesielt glade for at utvalget ønsker å bygge ned det kunstige skillet mellom kontinuerlige og tidsavgrensede tiltak i trosopplæringen – og for et sterkere fokus på hjem, på frivillighet og på samarbeidet mellom kirke og organisasjonene.

Samtidig er vi som barneorganisasjon redde for at rapporten på vesentlige punkt ikke tar nok hensyn til barna og til barns læring!

Odd Ketil Sæbø, programsjef i Søndagsskolen Norge

Barnet som troende subjekt

Utvalget ønsker å utvide forståelsen av kirkens pedagogiske arbeid. Det som i dag omtales som trosopplæring, og som har barn og unge (0–18 år) som målgruppe, bør ifølge rapporten integreres i kirkens helhetlige undervisningsfelt og kalles «Kirkelig undervisning og læring». Målgruppen for kirkelig undervisning og læring bør omfatte både barn, unge og voksne.

Søndagsskolen Norge mener vi i stedet bør benevne læringsfeltet i kirken som «kirkelig læring». Det har vært gjort et omfattende arbeid og har skjedd en viktig utvikling i læringssynet siden starten av reformen. En viss spenning mellom religionspedagogikk og barneteologi er blitt synliggjort. Barneteologien har løftet fram barnet som troende subjekt og barnets potensiale til selv å tolke bibelfortellinger og lære direkte i sin gudsrelasjon.

Søndagsskolen har lang erfaring på hvilke tekster som møter barnas behov og som ellers egner seg

—  Odd Ketil Sæbø

Vi støtter læringssynet som holdes fram i kirkens plan for trosopplæring «Gud gir – vi deler», hvor menigheten forstås som et lærende fellesskap, og hvor voksne og barn er mer likestilte som lærende. Vi er kritiske til å bruke begrepet «undervisning», som vi opplever er et tilbakesteg til et mer formidlingsorientert læringssyn, med den voksne som avsender og barnet som mer passivt objekt og mottaker – og til et stadium hvor barns perspektiv på bibelfortellingene, og på kirkens tro og tradisjoner igjen bringes mer til taushet.

«Læring» er tilstrekkelig

I rapporten påpekes at begrepet undervisning kan gi assosiasjoner til formell, planlagt og voksenstyrt pedagogisk arbeid. Utvalget mener at en ved å legge til begrepet læring vil balansere dette. Vi mener derimot at undervisning klart vil stå igjen som det ladede og retningsgivende ordet i forståelsen av feltet, og i rekruttering av ansatte til feltet. Dette forsterkes når rapporten foreslår at samlebetegnelsene for kirkelig undervisning og læring og stillinger i feltet bør være «undervisningstjenesten» og «undervisningsansatte».

Vi mener begrepet «kirkelig læring» er tilstrekkelig

—  Odd Ketil Sæbø

Vi mener begrepet «kirkelig læring» er tilstrekkelig. Vi mener at mennesker i alle aldre bør få hjelp til å legge mer vekt på egne erfaringer i egen læring og vekst, og at alle som arbeider innen læringsfeltet, bør få hjelp til å få en sterkere selvforståelse av å være tilretteleggere og medvandrere, heller enn undervisere eller lærere. Vi tenker barn vil nyte godt av at de som rekrutteres til læringsfeltet i kirken, har bakgrunn også i for eksempel fortellerkunst og barneteologi, og at feltet ikke knyttes i stor grad til undervisningstradisjonen.

Tekster for barn

Utvalget foreslår videre at de bibelske kjernetekstene fra trosopplæringsplanen bør utgå og aktivitetene i enda større grad ta utgangspunkt i kirkeårets tekster. Også her etterlyser vi barneperspektivet! Tekstrekkene er utviklet med voksne som målgruppe, uten at det er vektlagt hvilke tekster som i det hele tatt egner seg for barn – i forhold til barns behov, i forhold til litterære genre som passer barn eller i forhold til kontinuitet. Rekken med fortellertekster som ble laget for få år siden, erfarer vi i liten grad blir brukt. Søndagsskolen har lang erfaring på hvilke tekster som møter barnas behov og som ellers egner seg, og vi bidrar gjerne til å tenke nytt.

Vi er redde for at vi ved å gå bort fra et klart fokus på barn og unge i kirkelig læring vil miste sentrale barneteologiske perspektiver det har tatt år å innarbeide!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt