Oslosenterets vei til demokratistiftelse

Da tidligere statsråd Einar Steensnæs og jeg bestemte oss for å starte et senter med fokus på internasjonale problemstillinger, var tanken at det skulle være en liten og fleksibel stiftelse som skulle støtte mennesker i nød og vanskeligheter. Det var en rekke temaer som fattet vår interesse, inkludert interreligiøs dialog, menneskerettigheter og demokrati. Dermed ble Oslosenteret for fred og menneskerettigheter til.

De første prosjektene som kom senterets vei på 2000-tallet omhandlet i stor grad interreligiøs dialog. Det har vært mange innholdsrike og viktige prosjekter. For å bare nevne noen temaer har det blant annet vært fokus på beskyttelse av hellige steder i konfliktfylte områder, og samarbeid Islam-Vesten. Oslosenteret var også engasjert i arbeidet med rapporter om menneskerettighetsbrudd i Nord-Korea og Eritrea. Geografisk har prosjektene strukket seg over hele verden, inkludert Myanmar, Nepal, Sri Lanka, Kirgisistan og Somalia.

[ Oslosenteret ramma av underslag og sponsorsvikt ]

Strategisk skifte

Fra 2010 ble det vedtatt et strategisk skifte i stiftelsen. Senteret opplevde en økende interesse og behov for prosjekter som var rettet mot demokratiassistanse. Ikke minst fordi det ikke fantes noen andre norske organisasjoner med dette som hovedfelt. I tillegg ble det opprettet et regionalt kontor i Nairobi hvor det i dag er ni ansatte som er tett på feltarbeidet.

En utfordring og prioritering er selvsagt å sikre en stabil økonomi for fremtiden

—  Kjell Mange Bondevik

Arbeidet, både tematisk og geografisk, har blitt forsterket med de ulike direktørenes ekspertise, og har rettet seg mer mot demokratiassistanse i løpet av de siste årene. Senteret heter i dag Oslosenteret, med strategiske tilnærminger på inkludering av kvinner og unge i politikken, politisk representasjon og demokratisk styresett.

I løpet av årene har senteret knyttet sterke bånd til andre internasjonale organisasjoner og forum innen demokratiarbeid, som blant annet European Partnership for Democracy, Demo Finland, Club de Madrid, Danish Institute for Parties and Democracy, og International IDEA. Senest i fjor inngikk Oslosenteret, sammen med over 45 andre internasjonale demokratiorganisasjoner, en allianse, Global Democracy Coalition, for å bidra til President Biden’s demokratikonferanse.

Som en demokratistiftelse med hovedsete i verdens mest demokratiske land, er det en unik mulighet til å være en del av det internasjonale arbeidet i å fremme demokratiske verdier. Ikke minst er det viktig å bidra til å bevisstgjøre folk i Norge om verdien av å ha et sterkt og stabilt demokrati – det tas ofte for gitt.

Dagens prosjekter er prioritert i Øst-Afrika og Øst-Europa. Den nåværende direktøren arbeider også for å utvikle og skape innovative tematiske arbeidsområder for hva demokratiarbeid kan innebære i fremtiden, samt følger nøye med på utviklingstrendene.

Anerkjennelse

En strategi i Oslosenterets arbeid er at senteret i flere av prosjektene promoterer og fremmer demokratiske prinsipper gjennom politiske partier. I Paris Peace Forum ble blant annet arbeidet med ungdommer anerkjent som et av de mest innovative prosjektene i 2019. I tillegg har Oslosenteret gjennom programmet Empowering Women in Politics jobbet med syv av Kenyas mest sentrale politiske partier. Prosjektet utvides til Tanzania fra og med neste år.

For meg er troen på det enkelte menneskets verdi, menneskeverdet, en drivkraft for dette arbeidet

—  Kjell Magne Bondevik

Med støtte fra nordiske lands utenriksdepartementer og fra internasjonale stiftelser, har den nåværende direktøren og teamet på Oslosenteret også for første gang fått tilsagn om støtte fra EU for arbeid med politiske partier. Dette ser jeg på som en anerkjennelse av det nåværende arbeidet innen demokratiassistanse.

Utfordrende

Demokratiassistanse er en utfordrende oppgave. Det krever tålmodighet, forståelse, kontinuitet og motstandskraft. Det krever tro på forandring der andre ser det umulige. Det er en viktig oppgave fordi det gir andre håp. For meg er troen på det enkelte menneskets verdi, menneskeverdet, en drivkraft for dette arbeidet.

Det er ikke en sjelden nyhet at ikke-statlige organisasjoner, spesielt innen utvikling og humanitært arbeid, opplever krevende tider når det gjelder økonomi. Veien til dagens stiftelse har, som alle andre, vært preget av både medgang og motgang. En utfordring og prioritering er derfor selvsagt å sikre en stabil økonomi for fremtiden.

Men i lys av at 70 prosent av våre verdensmedborgere ikke deler våre demokratiske goder, ser jeg på det som like viktig – om ikke viktigere – å belyse verdien av demokratiassistanse, enn Oslosenterets økonomiske forhold.

[ Oslosenteret får strekk for hemmeleghald ]