Svake argumenter for underordning

Det er bred enighet om at grupperinger, organisasjoner eller lag i samfunnet må ha en øverste leder for å fungere godt. Norge har én statsminister, Vårt Land har én sjefredaktør. Arbeid organiseres best ved å ha en tydelig leder som evner å engasjere, involvere og lytte til resten av organisasjonen.

Ekteskapet er annerledes. To mennesker inngår en pakt om å være sammen for resten av livet, elske og ære hverandre. Som kristne ønsker vi å forstå Guds ord og ta det på alvor. Men god teologi bygges ikke på enkeltvers. Derfor krever «underordningsforståelse» en mer helhetlig forståelse av bibelens fullstendige budskap. Jeg mener at å underordne seg under hverandre (Ef. 5,21) er en mer tjenlig bruk av begrepet.

[ Sofie Braut lever med mannen som overhovudet i familien ]

Ingen tegn i tiden

Det unike med ekteskapet er at det handler om hele livet, hele hverdagen, i motsetning til et arbeidsforhold som har et hierarki. I ekteskapet samhandler to mennesker om å få livet sammen til å være godt og fungere, med eller uten barn. Fordi man lever et langt liv og (forhåpentligvis) holder sammen gjennom alt det man møter, vil man gå side ved side. Av og til må den ene gå tydeligere i front enn den andre av naturlige årsaker som sykdom, psykisk helse og andre omstendigheter.

Tone Lise Gustavsen, som er pastor i en pinsemenighet akkurat som jeg, hevder i Vårt Land at kvinnens underordning er en gave fra Gud. Hun skriver en rekke tydelige påstander uten å underbygge dem verken bibelsk eller ved hjelp av anerkjent kunnskap. Hun hevder for eksempel at frykten for maktstrukturer i samfunnet i dag kan gjøre at vi blir stående uten lederskap. Men stemmer dette?

De siste tiårene har fagfeltet på ledelse eksplodert. Aldri har vi vært bedre rustet til å forstå hvorfor ledelse er nødvendig, og hvordan sunt – og usunt – lederskap ser ut. Det er ingen tegn i tiden på at vi er på vei mot en fremtid hvor lederskap er et fryktet onde. Det er derfor vanskelig å bli overbevist om at underordning er løsningen på en utfordring vi står i som samfunn.

Ikke underbygget av forskning

Det er heller ingenting som tyder på at underordning er en aktiv ingrediens i langvarige ekteskap. Ekteparet John og Julie Gottman er de mest kjente forskerne i dag på ekteskap, parforhold og kjærlighet. Gjennom over 40 år med forskning løfter de frem at et dypt vennskap og gjensidig respekt er viktig for at et ekteskap skal vare. For å få dette vennskapet frem, har de identifisert syv ting de mener kjennetegner par som holder sammen.

Underordning er ikke en av disse. Derimot nevnes det å akseptere den andres innflytelse som viktig, og her løftes det særlig frem at dette er en utfordring til mannen. Kvinner har lært av samfunnet å akseptere innflytelse fra menn. Dersom begge parter i et ekteskap makter å flytte fokuset fra meg til vi, og ta hensyn til den andres tanker, drømmer, følelser og opplevelser, er man på god vei til et godt ekteskap.

Hvor langt ned i detaljene skal underordningen strekke seg? Bekledningen på barna? Dolokket oppe eller nede?

—  Elisabeth Husabø

Gustavsen hevder også at en «stødig farsfigur» er nødvendig for å gjenopprette de moralske og etiske verdiene i familien. Hun beskriver ikke hvorfor dette er nødvendig, eller hvordan det skal skje. I psykologien er det vanskelig å finne noe som underbygger disse påstandene. Den britiske psykologen Judy Dunn, som er en av de store pionerene innen forskning på barn og relasjoner i familien, forsket på 90-tallet på barns sosiale og moralske forståelse. Hun fant at tette og positive relasjoner med foreldre og søsken danner grunnlaget for dannelse av moral hos barn. Fedre blir ikke trukket frem som spesielt viktige.

Hvor langt skal man gå?

Det videre spørsmålet i denne saken er hva slags konkrete konsekvenser underordningssynet får for den praktiske hverdagen. Verken Sofie Braut eller Tone Lise Gustavsen tydeliggjør dette. Heller ikke ledere for et knippe norske kristne organisasjoner og kirkesamfunn, hvor noen på en nyansert måte fronter samme syn som Braut og Gustavsen, klarer å gi noen konkrete eksempel på praktiske konsekvenser.

Dersom begge parter i et ekteskap makter å flytte fokuset fra meg til vi, er man på god vei til et godt ekteskap

—  Elisabeth Husabø

Noen praktiserer det slik at der hvor det er uenighet, har mannen det siste ordet. Men hvor langt ned i detaljene skal underordningen strekke seg? Bekledningen på barna? Dolokket oppe eller nede? Hvor søndagsturen skal gå? Eller begrenser underordningen seg til de delene av livet som er spesielt viktig for mannen, mens konen kan ta seg av alt det andre?

Hvis troen på underordning verken gir praktiske føringer for et slikt liv, eller er forbundet med lykkeligere ekteskap, hvorfor holder man fast på det? Professor og Ansgar-rektor Ingunn Folkestad Breistein gir en god historietime i kvinnesyn som enhver kristen leder bør sette seg inn i. Hun peker blant annet på hvordan Hans Nielsen Hauge og Thomas Ball Barrat var forkjempere for at kvinner skulle være likestilte. Breistein kobler fastholdelsen av underordningssynet som lever i disse grunnleggernes kirkesamfunn med frykten for at ekteskapets og familiens rolle blir svekket i samfunnet vårt.

Truede verdier

Dette er kjent fra sosialpsykologien. Dersom en gruppe føler seg truet, vil de holde sterkere fast på sine verdier og tradisjoner. Kan det være slik Folkestad Breistein beskriver, at noen børster støvet av underordningssynet nettopp i frykt for å miste grepet om sine egne verdier?

I så fall er rådene fra psykologen Judy Dunns forskning en bedre vei å gå: Sørg for å snakke med barna på en varm måte om moralske og etiske spørsmål.

[ Berit Hagen Agøy: «Underordning kan føre til vold» ]