Religion

Skal kvinnen være underordnet mannen i ekteskapet? Dette mener organisasjonene

KJØNNSROLLER: Derfor varierer kristne organisasjoners syn på rollefordeling i ekteskapet.

– Jeg synes det er modig av Sofie Braut å kommentere spørsmålet om underordning, sier Misjonssambandets informasjonsleder Espen Ottosen etter at skribenten og debattanten delte sine tanker om ekteskapsforståelse i Vårt Land mandag.

Ottosen utdyper:

– Og det er bra at hun gjør det som kvinne, siden tilsvarende kommentarer fra en mann kan føre til enda sterkere reaksjoner, sier han.

Hans inntrykk er at det er ganske vanlig i kristne miljøer å tenke omtrent slik Braut gjør. Ottosen påpeker også at det finnes en del personer som støtter kvinnelig prestetjeneste, men som likevel holder fast på synet på underordning i ekteskapet.

Vårt Land har prøvd teorien om hvorvidt det tradisjonelle synet på roller i ekteskapet er vanlig i kirkesamfunn og organisasjoner som tradisjonelt har hatt en konservativ teologi på en rekke områder. Slik svarer dem:

---

Ekteskap og underordning

  • Kvinnen og mannens ulikheter og roller nevnes flere steder i Bibelen.
  • Mange av dem Vårt Land har snakket med om tolkningen av «mannen som familiens overhode», viser til ulike vers i Paulus’ brev.
  • I Efeserbrevet 5,22-23 lyder det: «Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp».

---

Misjonskirken Norge // Øyvind Haraldseid

Siden oppstarten for 138 år siden har Misjonskirken Norge vært opptatt av forholdet mellom kvinne og mann, forteller generalsekretær Øyvind Haraldseid. Men interessen har mer dreid seg om roller i tjeneste, forkynnelse og lederskap, enn i hjemmet, sier han. Organisasjonens grunnlegger argumenterte dels teologisk og dels pragmatisk for at kvinner kunne inneha alle typer verv.

– Dette synet har vi til alle tider stått på. Alt i 1915 fikk vi vår første kvinnelige pastor, Gerda Karijord, sier Haraldseid.

Portrett av Øyvind Haraldseid, general sekretær i misjonskyrkja. Bilder tatt ved Drammen togstasjon.

– I boka Her er ikke mann eller kvinne står det oppsummert at «det er ingenting som tyder på at kvinnen er skapt i en underordnet stilling». Når Det nye testamentet gjengir tekstene om underordning, understrekes likeverdigheten. Kvinner og menn er i Misjonskirken Norge likestilt.

– Når det gjelder spørsmålet om hvem som kan ha ulike oppgaver og funksjoner har alltid vår nådegavetenkning vært avgjørende, sier Haraldseid.

Den katolske kirke // monsignore Torbjørn Olsen

Som alle andre bibeltekster, er versene om ekteskap «tidløse» for Den katolske kirke.

– Tidløse i den betydning at vi i dag ikke driver «justering» eller «strykning» av tekstene ut fra om de skulle passe for vår «situasjon» eller ikke. Vi prøver derimot å oversette dem til moderne språk med så stor troskap som mulig, og i varierende utstrekning bruker vi dem i liturgien, sier biskoppelig vikar, monsignore (kirkelig tittel, red.anm.) Torbjørn Olsen, i Oslo katolske bispedømme.

Innen katolsk teologi er det fremmed å skulle bygge opp en ordning for ekteskapet – eller noe annet – ved å sammenstille enkeltvers fra Bibelen, forklarer Olsen.

Konklusjonene finner man ikke i flere tusen år gamle enkeltvers fra Bibelen, men i «sluttproduktet» den biskoppelige vikar tror Den hellige ånd har ledet kirken til, peker Olsen på. Der spiller læreembetet (paven og biskopene), kulturell kontekst og personlige valg viktige roller.

Torbjørn Olsen, Den katolske kirke

«Begge ektefeller har lik plikt og rett på de områder som berører det ekteskapelige liv som forpliktende fellesskap» heter det i kirkeretten som kom i 1983 (Kan. 1135), peker Olsen på. Han mener dette utsagnet må leses med oppmerksomhet.

– En del av tekstene må heller sees på som apostolisk bruk (apostlenes lære, red.anm.) av samfunnsordninger og samfunnsholdninger for å få frem noe åndelig, enn som en tidsbestemt eller tidløs ordning for hvordan noe skal være.

– Andre ganger dreier det seg rett og slett om oppfordring til troskap, med utgangspunkt i den eksisterende konteksten. Dette tatt i betraktning, og brukt rett, kan tekstene spille en positiv funksjon også i dag.

Olsen utdyper hvordan han tolker at underordning primært er et billedlig uttrykk ved å sitere Paulus selv i Efeserbrevet: Dette er til for å få frem det store «mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken». Men dette har liten konkret overføring til livet i katolske ekteskap i dag, tror han.

– Desto større betydning har det i den katolske forståelse av ekteskapet mellom døpte som sakrament, med alle de konsekvenser det får.

Misjonssambandet // Espen Ottosen

– Vi opplever det som vanskelig å hevde at disse tekstene ikke gjelder dagens kristne, sier Misjonssambandets informasjonsleder, Espen Ottosen, og viser til tekstene fra Paulus og Peter (se faktaboks).

Ottosen har inntrykk av at dette temaet sjelden berøres i kristne sammenhenger, men tror mange avviser full likestilling i et ekteskap.

– Så skal ikke menn tenke at deres oppgave er å sørge for at en kvinne underordner seg. Oppfordringer om underordning rettes spesifikt til kvinne. Og underordning fungerer bare når menn, for å sitere Paulus, elsker sin ektefelle slik Kristus elsket menigheten og ga sitt liv for den – og når begge ektefellene sammen underordner seg Kristus, sier Ottosen.

Espen Ottosen. NLM.

Å svare på hva det eventuelt er ved mannen som egner han til å være kvinnens overhode, synes informasjonslederen er vanskelig å besvare ut fra Bibelen.

– Et for konkret svar vil raskt fremstå som en spekulasjon. Selv om jeg tror menn og kvinner er noe forskjellige, og dermed bør utfylle hverandre i ekteskapet, er det uheldig å snakke altfor generelt og sveipende om kjønnsforskjellene. Blant menn er forskjellene store, slik det også er blant kvinner.

Spørsmålet om hvordan en underordning konkret skal foregå i praksis, konkretiseres også i liten grad i Bibelen, sier Ottosen.

– Derfor er det vanskelig å si noe mer enn at bibeltekstene gir mannen et særlig ansvar for å lede sin familie og beskytte denne. For øvrig er friheten stor innad i et ekteskap.

– Er underordning et spørsmål om bibeltroskap?

– Det er i hvert fall viktig å undersøke hvordan en eventuell avvisning av underordning begrunnes. Iblant er det tydelig at tekstenes autoritet avvises, sier Ottosen.

Normisjon // Kjetil Vestel Haga

De fleste i Normisjon tenker nok at menn og kvinner bør ha en gjensidig underordning og likestilling i samlivet, tror generalsekretær Kjetil Vestel Haga. Likevel anerkjenner han at andre kan komme til en annen konklusjon i møte med bibeltekstene.

– Det går også an å forstå tekstene som om at menn og kvinner har ulike, men utfyllende funksjoner, slik det kommer frem i intervjuet med Sofie Braut, sier Vestel Haga.

Samlet sett ser ikke Normisjon som organisasjon på underordning som et spørsmål om bibeltroskap.

At Jesus skal være rollemodell for samlivet, mener generalsekretæren er et stort og utfordrende tema, og erkjenner at tekstene har blitt misbrukt gjennom kirkens historie for å legitimere undertrykking.

Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon

– Ordene til Paulus er fortsatt gyldige i dag, men vi må tolke dem i lys av den tid de er skrevet i. I Efeserbrevet 5,23 er enhet og gjensidig respekt mellom ektefellene, poenget.

– Det er en naturgitt forskjell mellom mann og kvinne, som vi skal være takknemlige for, men det er ikke snakk om vikeplikt for kvinnen og forkjørsrett for mannen. Begge skal akte hverandre høyere enn seg selv. Vi forstår dette som gjensidig underordning, og ikke om en bestemt, gudgitt rollefordeling i ekteskapet, sier Normisjons generalsekretær.

Familiefokus // Geir Edvin Frøen

– Når vi veileder par som skal gifte seg, ser vi også på versene Paulus skriver i Hustavlene. Vi prøver å forstå konteksten de er skrevet i og hva de kan bety for oss i dag, sier Geir Edvin Frøen, leder for Ungdom i Oppdrags familiearbeid, Familiefokus.

Han forteller at de i utgangspunktet ser på disse prinsippene som tidløse, «men at de har mange nyanser og at det ikke er enkle svar». Bibelversene sier nemlig lite om hvilken praksis disse prinsippene fikk.

– At Paulus skriver at vi skal underordne oss hverandre, utfordrer både mannen og kvinnen. I dag tenker vi at disse prinsippene er en ordning som Gud har gitt oss, og ikke en tydelig oppgavefordeling i hjemmet. Dessverre ser vi at disse prinsippene er blitt brukt til å utøve kontroll og gi trange kjønnsrollemønstre, sier Frøen.

Geir Edvin Frøen, leder for Familiefokus i Ungdom i Oppdrag

Han forteller at Familiefokus ser på underordning som å «frivillig underlegge seg den andres visdom, beskyttelse og kjærlighet, fordi du vet at dere er i en ektepakt, der han eller hun vil det beste for deg». Ettersom mannen i versene til Paulus spesielt utfordres til å elske som Kristus, bør det få konsekvenser for hans livsførsel og holdninger, mener Frøen.

– Utfordringen vår er å ta tak i de tidløse prinsippene, se dem i lys av hele Guds ord og fortolke disse inn i vår tid. Vi har ikke alle svar, men kan samtidig bedømme fruktene av ulike fortolkninger. Fører praktiseringen til frihet, glede og trofasthet? Eller fører den til innskrenkinger, herskebehov og falsk ydmykhet? spør han.

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion