Underordning kan føre til vold

Kvinnens underordning er igjen tema i Vårt Land. Bibeltekster brukes for å begrunne et gudgitt og tidløst hierarki mellom ektefellene. Men selvpålagt underordning, i vårt samfunn hvor lovgivning sikrer kvinner likestilling og storsamfunnet beskytter deres rettigheter, er fjernt fra realitetene i det patriarkalske samfunnet Bibelen beskriver. Datidens kvinner kunne ikke velge underordning. Det kan heller ikke milliarder av kvinner i dagens verden.

De som forfekter kvinners underordning, har et stort ansvar for hvilke konsekvenser det kan få.

Fredsprisvinnerens tale

Hver tredje kvinne opplever kjønnsbasert vold, oftest i nære relasjoner. Volden spenner fra verbal trakassering til de grusomme krigsvoldtektene i Ukraina.

«Roten til seksualisert vold, finnes først og fremst i teologien i våre kirker som nedvurderer kvinner. Kvinneforakt og oppfatningen av kvinner som mindreverdige, er ikke noe spesielt for Afrika. Noen teologer har redusert kvinner til rollen som mødre, i tjeneste for menn. Det er en klar sammenheng mellom et kvinnesyn, støttet av falske teologer, som nedvurderer og forakter kvinner, og seksualisert vold som kvinner utsettes for både i fredstid og i konflikter.».

Fredsprisvinner Denis Mukwege fikk tilhørerne på genera­l­for­samlingen til Det lutherske verdensforbund i Namibia i 2017 til å bli helt stille. Noen gråt – både kvinner og menn. Legen fra Kongo visste hva han snakket om, etter årelang tjeneste med å redde livene og reparere underlivene til jenter og kvinner. Han sa det rett ut: Det blir aldri slutt på vold mot kvinner så lenge man ikke betrakter dem som fullstendig likeverdige med menn.

Forsterker patriarkalske strukturer

For en tid siden besøkte jeg Fiji. På Stillehavsøyene opplever over 70 prosent av kvinnene kjønnsbasert vold i løpet av livet. Da vi spurte om hvorfor dette var så utbredt, fikk vi til svar: «Det kom med misjonærene». De forkynte at kvinner skulle være lydige og underordne seg sine ektemenn. Mannen er kvinnens hode, og en god kone tilpasser seg mannens ønsker og behov.

Det er en sammen­heng mellom teologisk legitimering av kjønnsdiskriminering og vold mot kvinner

—  Berit Hagen Agøy

En slik bibelfortolkning forsterket tradisjonelle patriarkalske strukturer i øysam­funnene og bidro til å svekke respekten for kvinner. Fremdeles lyder slik forkynnelse i kirkene, og er med på å legitimere at menn «oppdrar» sine kvinner, om nødvendig med tvang og vold. Hva som skjer i familien er en sak mellom ektefellene, det angår ingen andre.

Denne historien har jeg hørt mange steder. Som medlem i referansegruppa til Kirkenes Verdensråds (KV) program «Pilgrimage of Justice and Peace», har jeg siden 2016 besøkt alle verdensdeler. Overalt er historien den samme. Religion hindrer likestilling og kvinners rettigheter når den legitimerer at menn står over kvinner. Riktig ille blir det i samfunn uten juridisk beskyttelse av kvinner, der hvor overgrep og voldtekter påfører kvinnen skam og skyld mens menn går fri, og der hvor kvinner ikke kan slippe løs fra fornedrende ekteskap.

[ Skal kvinnen være underordnet mannen i ekteskapet? Dette mener organisasjonene ]

Sammenheng mellom teologi og vold

Man skal vokte seg for å forenkle, men Mukweges påstand blir likevel stående: Det er en sammen­heng mellom teologisk legitimering av kjønnsdiskriminering og vold mot kvinner. KV har identifisert «Gender Justice» og kjønnsbasert vold som en av de største globale utfordringene i vår tid, og et av bærekraftsmålene handler om likestilling mellom kjønnene. Kvinnens rettigheter og likeverd er viktig ikke bare for hennes egen skyld, men også for barnas oppvekstvilkår, og mulighet for utdannelse og deltakelse i yrkes- og samfunnsliv.

Rokker en ved læren om kjønn og familie, begynner maktstrukturer å bevege seg, og det utfordrer mange

—  Berit Hagen Agøy

Men religion kan også fremme likestilling og virke frigjørende, i familien og i samfunnet. Tabuer ble brutt da kirkene på Fiji satte kjønnsbasert vold på dagsordenen. Kvinneroller, men også usunn maskulinitet, diskuteres nå i menigheter og i media. Både kvinner og menn må frigjøres fra de kjønnsrollene patriarkatet har tildelt dem. Kirkeledere står fram offentlig, sammen med andre religiøse ledere, og tar klar avstand fra vold mot kvinner. De advarer sterkt mot all bruk av de hellige skriftene som direkte eller indirekte legitimerer at mannen står over kvinnen og kan råde over henne. Dette har ført til nedgang i volden.

Man kan enes om nulltoleranse for vold mot kvinner i det økumeniske fellesskapet, men om en begynner å stille spørsmål ved den teologiske legitimeringen av kjønnsdiskriminering (som sjelden kalles det – men heller «tjenestedeling» eller «kvinner og menns ulike roller og oppgaver»), blir det straks mer krevende. Mange kirker arbeider for likestilling, mens andre ikke vil forholde seg til dette begrepet eller høre snakk om kvinners rettigheter. Rokker en ved læren om kjønn og familie, begynner maktstrukturer å bevege seg, og det utfordrer mange.

Våre søstre betaler prisen

Kampen for kvinners rettigheter opplever nå en «backlash». I urolige tider tenderer vi til å vende tilbake til tradisjonelle kjønnsroller. Det ser vi flere steder i verden. Noen kirker har gått tilbake på å tillate ordinasjon av kvinner, og i Russland endret en loven, slik at det nå er lov å slå sin kone så lenge hun ikke blir alvorlig skadet. Teologi om underordning, som vi trodde hørte gårsdagen til, popper opp igjen, også i Norge. Kjønnsbasert vold har økt under pandemien, og krigen i Ukraina er en påminning om at kvinner utnyttes og drepes i konflikt og krig over hele verden, hver eneste dag.

I solidaritet med dem må vi ta klart avstand fra enhver teologi som ikke gir kvinnen og mannen de samme rettigheter

—  Berit Hagen Agøy

Hva om Mukwege har rett? Hva om det stemmer at vi ikke blir kvitt volden mot kvinner, så lenge vi aksepterer at kvinner kan diskrimineres fordi de ses på som underordnet menn? Så lenge forholdet mellom kjønnene reguleres ut fra at det ene kjønnet har råderett over det andre, planter vi ikke da spirer til maktmisbruk?

Ressurssterke norske kvinner kan muligens trives godt med å underordne seg sine menn og samtidig kjenne seg likestilt. Men deres søstre betaler prisen for underordningsteologiens konsekvenser, der hvor den «gudgitte» makten misbrukes. I solidaritet med dem må vi ta klart avstand fra enhver teologi som ikke gir kvinnen og mannen de samme rettigheter og det samme ansvaret i nære relasjoner og i samfunnet. Likestilling redder liv.

[ Pastor i Frisk Kirken: «Kvinnens underordning er en gave fra gud» ]