Verdidebatt

Fag eller aktivisme?

KJØNNSIDENTITET: Stemmer det at Store norske leksikon formidler «pseudovitenskap og propaganda» om kjønn og kjønnsidentitet?

Store norske leksikon, kjønnsidentitet

Før jul raste debatten i flere arenaer om kjønn og kjønnsidentitet, innledet av en kritikk mot Store norske leksikons (SNL) artikler om kjønn og kjønnsidentitet. 23 personer har skrevet en klage til leksikonet, særlig om artikler forfattet av lege og professor emeritus i sexologi Esben Esther Pirelli Benestad.

På lederplass 13.12. påpekte Vårt Land at «Er man aktivist i tillegg påvirker dette tilliten til hvorvidt informasjonen som formidles er strengt faglig basert». Dette er et godt poeng, men det sentrale spørsmålet er om det stemmer at leksikonet formidler «pseudovitenskap og propaganda».

Anne Kveim Lie
Atle Fretheim

Anerkjent begrep

Kritikerne hevder at frasen «kjønn tilskrevet/tildelt ved fødsel» er uttrykk for «kjønnsidentitetsideologi». Faktum er at den er standard i medisinsk litteratur og forskning, og brukes av ledende medisinske og vitenskapelige institusjoner («sex assigned at birth»: American Medical Association, American Psychiatric Association, Endocrine Society og Verdens helseorganisasjon). Vi ser at SNL nå har endret til «kjønn registrert ved fødselen» og er enige i at det er mer presist.

Videre skriver klagerne: «Kjønnsidentitet er et ord som hviler på et sirkelresonnement som ville blitt avvist i enhver annen vitenskapelig sammenheng.» Kjønnsidentitet anerkjennes av samtlige organisasjoner nevnt over, og SNLs definisjon er ikke veldig forskjellig fra for eksempel den i Encyclopedia Britannica. Sistnevnte leksikon inneholder en diskusjon av begrepet og dets historie, og det kunne være nyttig også i SNL.

Kjønnsidentitet er nødvendigvis subjektivt, på samme måte som seksuell legning er det: Det finnes ingen objektiv test; man må spørre

Kjønnsidentitet er subjektivt

Klagerne hevder også at «ingen kan påstå at kvinner eller menn har en bestemt ‘kjønnsidentitet’ som skulle være en spesifikk følelse». Det er ikke vanskelig å forstå at opplevelsen av kjønnsidentitet ikke nødvendigvis er sterk hos majoriteten. Identiteten blir tydelig i et misforhold, som hos transpersoner. Kjønnsidentitet er nødvendigvis subjektivt, på samme måte som seksuell legning er det: Det finnes ingen objektiv test; man må spørre.

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening skriver i en prinsipputtalelse mot konversjonsterapi, som tar sikte på å endre barn og unges identitet knyttet til seksuell orientering, kjønn og kjønnsuttrykk, at slike intervensjoner ikke er forenelig med faglig og etiske standard: «forskning [viser] konsekvent at barn og unge som støttes av sin familie i å utforske sin seksuelle orientering, og kjønnsuttrykk konsistent med opplevd kjønnsidentitet, har bedre psykisk helse enn der dette ikke er til stede», skriver de.

Ikke psykisk syke

Klagerne skriver også: «Det er misvisende og spekulativt å ekstrapolere ikke-binær inn i denne manualen under dekke av ‘kjønns-inkongruens’.» Det vises til Verdens helseorganisasjon sin diagnosemanual. I 2019 ble den gamle diagnosen «transseksualisme» strøket fra kapittelet over psykiske lidelser og erstattet med diagnosen «kjønnsinkongruens» i et nytt kapittel for seksuell helse. Dermed var ikke transpersoner lenger definert som psykisk syke.

Kjønnsinkongruens defineres som et ønske om å «leve og bli akseptert som opplevd kjønn» og tilpasse kroppen gjennom medisinsk behandling «så mye som ønskelig eller til den grad mulig» til opplevd kjønn. Selv om selve ordet «ikke-binær» ikke forekommer i diagnosen, ønsket Verdens helseorganisasjon sin arbeidsgruppe å bruke mindre binære termer enn i tidligere diagnose for å anerkjenne at det finnes folk som kun ønsket litt behandling eller ikke identifiserte seg med «motsatt» kjønn.

Diskusjonen ønskes velkommen

Diskusjonen om grensene mellom fag og aktivisme i medisinen bør ønskes velkommen. I sexologiens historie har disse skillelinjene ofte ikke vært skarpe, og engasjerte fagfolk har brukt fagkunnskap til å bedre levekårene og rettighetene til minoritetsgrupper.

Åpenhet om interessekonflikter er avgjørende for transparens – også i offentlige diskusjoner. Flere av SNL-kritikerne har verv i aktivistorganisasjoner som jobber for å fjerne rettigheter knyttet til kjønnsidentitet som vil ramme transpersoner. Det er det relevant å opplyse om i denne saken.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt