«Den norske kirke er ingen kirke», sier professor Bernt Oftestad (VL 7/12), som i en årrekke utdannet prester til Den norske kirke. Sofie Braut skriver samme dag at «ei kyrkje først og fremst (skal) tale om dei evige tinga.» Den norske kirke har angivelig gått med «på det sekulære samfunnets påstand om at frelse, forsoning og menneskets stilling vis-a-vis ein allmektig Gud er uinteressant og passé».
Asle Toje har meldt seg ut av Den norske kirke fordi den har erstattet Den treenige Gud med «klima, miljø og bærekraft.» Dette er skjedd fordi «Bibelens gud er skjøvet ut på bakrommet til fordel for ein ufiltrert frigjeringsteologi.» (VL. 5.12)
[ Asle Toje har meldt seg ut av Den norske kyrkja. Meiner den har blitt ei «woke-kyrkje» ]
Navet i kirken
Sist søndag var jeg prest i Vestre Aker kirke. Vi bekjente våre synder, lovpriste Guds, hørte Bibelens ord, ba for kirken, verden og det enkelte menneske, delte nattverden, og mottok velsignelsen. Jeg prekte om håpet som er knyttet til barnet vi feirer i julen. Fordi han er Guds sønn gir håpet kraft og mot til å leve, ta vare på våre medmennesker, og møte døden i troen på at Gud tar vare på oss.
Gudstjenesten er navet i Vestre Aker menighet, som i alle menigheter i Den norske kirke. Rundt dette navet foregår konfirmasjonsundervisning og trosopplæring, babysang, kirkekor, bibelgrupper, ungdomsarbeid og diakoni. Dette er Den norske kirke.
Er det nå kirken er blitt politisk? Eller handler dette om politiske preferanser?
— Trond Bakkevig
Til tidsskriftet Minerva forteller Toje at han har hørt prekener til fordel for venstreorienterte partier og opplevd en prest som brukte bongotrommer. Han finner beviset på en venstrevridd kirke i et vedtak på Kirkemøtet, og gjengir ett avsnitt, ikke de mange, som handlet om en klimaplan for kirken. Kirken er angivelig enøyd opptatt av det som står i det lille avsnittet, men overser vedtak om misjon, rekruttering av prester og den materielle kulturarv kirken forvalter.
Forskeren Toje ser ut til å la seg styre av en forskningsetikk som der tilfeldige eksempler er nok til å trekke generelle konklusjoner om en institusjon med rundt syv tusen ansatte. En institusjon der hverdagslivet ikke styres av Kirkemøtet, men av gudstjenester og annen aktivitet.
[ Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]
Reflekterer ikke over historien
Den styres også av det Jesus sa første gang han talte: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Han avsluttet med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»
Jesus deler de fattiges og undertryktes perspektiv på verden. Det ligner det Toje kaller «ufiltrert frigjøringsteologi». Jesus taler også om det Braut kaller «dei evige tinga», men er tett på jordnære. Hvis kirken vil være Jesu etterfølger, må den holde seg til hele budskapet; nåde og frihet, her og i evigheten.
Etter min mening er det bare i unntakssituasjoner kirken bør være politisk spesifikk.
— Trond Bakkevig
Hverken Braut, Toje og Oftestad reflekterer over kirkens historie når de formulerer sine anklager. Var kirken mer i tråd med Guds ord da prestene arbeidet for å fengsle Hans Nielsen Hauge, da samlivsetikken gikk ut på at mannen var overordnet sin kone, da biskopene i 1884 uttalte seg mot innføringen av parlamentarismen, da de i 1931 advarte mot å stemme på Arbeiderpartiet, da Per Lønning gikk av som biskop på grunn av et liberaliserende abortvedtak, eller da laget et hyrdebrev mot abortloven i 1978? Vi hørte heller ikke noe fra den kanten da kirkens nåværende preses nylig advarte mot å endre abortloven.
Er det nå kirken er blitt politisk? Eller handler dette om politiske preferanser?
Alarmklokkene bør ringe
Ja, det er god grunn til å diskutere kirkens rolle i det politiske rom. Det er grunn til at alarmklokker bør ringe når mer enn to tusen har meldt seg ut. De har gjort det fordi media gjenga Kirkemøtets klimavedtak slik at det bare handlet om stopp i oljeboring.
Kirken må være bevisst på at media gjengir det som kan være politisk kontroversielt. Hvis den vil inn på den politiske arenaen, må kirken vise klokkeklare forbindelser mellom kristen etikk og innholdet i det den sier. Etter min mening er det bare i unntakssituasjoner kirken bør være politisk spesifikk. Det er når menneskeverdet eller klodens fremtid står på spill. Det siste er ikke tilfelle når tidsrammen for avslutning av oljeboring er det som diskuteres.
Noen bør ta initiativ til en rolig samtale mellom kirkeledere, politikere og mediafolk om disse spørsmålene.
— Trond Bakkevig
Stort sett bør kirken holde seg med det bakenforliggende etiske resonnement. Uansett tror jeg at noen bør ta initiativ til en rolig samtale mellom kirkeledere, politikere og mediafolk om disse spørsmålene. Det kan øke gjensidig forståelse, og jeg tror alle blir klokere av en slik samtale.
Alvorlige anklager
Til slutt: Oftestad sier at Den norske kirke ikke er en kirke. Det er et absurd utsagn. Både han og jeg tilhører kirker som er resultat av et skisma. Det oppsto da den vestlige kirke valgte å lage et tillegg til Den nikenske trosbekjennelse. Til tross for dette er har vi både en luthersk og en katolsk kirke. Det er fordi vi holder fast ved trosbekjennelsen, dåpen og nattverden.
Det alvorlige ved det Oftestad, Braut og Toje sier om vår kirke, er at de rammer dem som samles til gudstjeneste i vår kirke, samt kirketjeneren, de frivillige, organisten og presten, som legger til rette for dette. De rammer ungdomsarbeideren, konfirmantlæreren, diakonen, menighetens daglige leder og de mange frivillige.
Det rammer alle som dag ut og dag inn vil leve etter det Gud vil både for kirken og den enkelte: «Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.» (Mika 6,8).
[ Kyrkjerådsleiar vil opne for ikkje-kristne gravferder i kyrkja ]