Verdidebatt

Ap overser regjeringens innsats i bekjempelsen av antisemittisme

JØDEHAT: Det skal ikke være noen tvil om at arbeidet mot antisemittisme og hatkriminalitet er høyt prioritert av regjeringen.

Regjeringen la fram «Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring», på Holocaustdagen 27. januar i år. Den bygger videre på forrige handlingsplan og inneholder en rekke tiltak for å redusere antisemittisme i Norge. I Vårt Land 7. februar kritiseres regjeringens innsats på et veldig tynt grunnlag. Jeg mener regjeringen viser tydelig handlekraft i dette spørsmålet.

Arbeiderpartiets Kari Henriksen og Åsmund Aukrust later til å overse at regjeringen har hatt en sammenhengende og målrettet innsats mot antisemittisme siden 2016. Det er også denne regjeringen som har fått på plass en registrering av anmeldt antisemittisk hatkriminalitet i alle landets politidistrikter – dette var et tiltak i Handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020).

I tillegg har regjeringen hatt en egen strategi mot hatefulle ytringer for perioden 2016–2020, som nylig er evaluert.

Det er nødvendig med planer og målrettete tiltak for å få en helhetlig og aktiv innsats.

—  Linda Hofstad Helleland

Målrettede tiltak

Det er et mål for regjeringen at hatkriminalitet får nødvendig prioritet i alle politidistrikter. Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. I 2021 etableres et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet som skal være til støtte for alle politidistrikter, et viktig bidrag for å styrke politiets arbeid på feltet ytterligere.

I forrige handlingsplanperiode var det elleve målrettete tiltak på ulike områder for å motvirke antisemittisme, og alle tiltakene er fulgt opp. Den videreførte planen inneholder tolv tiltak. I tillegg til registrering av antisemittisk hatkriminalitet, inneholder handlingsplanen mot antisemittisme forebyggende tiltak i skolen, informasjonstiltak rettet mot skoleelever og allmenheten, kulturtiltak, tiltak for å innhente kunnskap og kartlegge holdninger i befolkningen.

Et annet helt nytt tiltak, er å overvåke antisemittisme på internett, der antisemittisme dessverre bres ut i flere forumer.

Storsamfunnets ansvar

Regjeringen har hatt god kontakt med den jødiske minoriteten underveis i arbeidet med å videreføre handlingsplanen for perioden 2021–2023, og vi har fått nyttige innspill. Det er samtidig viktig å understreke at det er storsamfunnet som har ansvar å motvirke antisemittisme – ikke den jødiske minoriteten.

Ytringsfriheten er vernet i Grunnloven. Men lovverket er på plass for å bekjempe og motvirke hatkriminalitet, hets og trusler. Straffeloven (2005) § 185 utgjør en viktig del av straffebestemmelsene mot hatkriminalitet – og er en av flere bestemmelser som kan komme til anvendelse mot netthat, krenkelser, trakassering og trusler. Det er også flere som er dømt etter denne paragrafen de senere årene.

Krever langsiktig innsats

Å motvirke både antisemittisme og annen hatkriminalitet krever kontinuerlig og langsiktig innsats. Henriksen og Aukrust stiller handlingsplaner og handling opp mot hverandre i sitt innlegg.

Men det er ikke motsetninger. Tvert imot. Det er nødvendig med planer og målrettete tiltak for å få en helhetlig og aktiv innsats. Det skal ikke være noen tvil om at arbeidet mot antisemittisme og hatkriminalitet er høyt prioritert av regjeringen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt