Verdidebatt

Regjeringen gjør ikke nok i kampen mot ekstremisme

HATPRAT: Det trengs mer enn fine planer for å bekjempe hat, ekstremisme og vold. Vi trenger en regjering som skjønner at det går en rød tråd fra meldinger på nettet til ekstreme handlinger.

Nynazisme

Nylig la regjeringen fram sin handlingsplan mot antisemittisme. Det er på høy tid, og det viktig og bra. Det er bra at man skal intensivere oppfølgingen på nett, utvikle mer kunnskap og gjennomføre holdningsundersøkelser. Men det viktigste er at hatkriminalitet og trusler mot jøder og andre minoritetsgrupper møtes med konkret handling og oppfølging.

Så langt har regjeringen gjort for lite og det er for få som blir dømt for dette. Arbeiderpartiet foreslo i januar 2020 flere tiltak, blant annet å få utredet rammene for den offentlige debatten på nett og i sosiale medier og styrke politiets sanksjonsmuligheter. Vi ble nedstemt, dessverre.

Åsmund Aukrust og Kari Henriksen, Stortingsrepresentanter (Ap)

Det er også foretatt omstridte og kritiserte frifinnelser i rettsapparatet vedrørende ytringer som er klart hatefulle og truende mot jødene

—  Henriksen og Aukrust

Omstridte frifinnelser

I følge politiets registrering (STRASAK) over anmeldelser av hatkriminalitet kan man lese at antall domfellelser er svært få, mens det har vært en dramatisk økning i antall anmeldelser, fra 235 i 2015 til 533 i 2019. Hva har justisministeren gjort med dette? Hva slags krav og signaler kommer fra våre øverste politikere i arbeidet med å følge opp anmeldelser om hatkriminalitet?

Det er også foretatt omstridte og kritiserte frifinnelser i rettsapparatet vedrørende ytringer som er klart hatefulle og truende mot jødene, som for eksempel i saken om heising av naziflagg på Menneskerettighetssenteret Arkivet i Kristiansand.

I Bergen ble nylig en sak om omfattende hets og trusler mot en norsk-angolikaner henlagt. Den saken er ikke den eneste, viser politiets egne tall. Politiet har ikke ressurser til å følge opp, sier de. Det er etter vår mening et uavklart juridisk forhold, i skjæringspunktet mellom ytringsfrihet og hatretorikk, spesielt på nett. Vi vet at holdninger skaper handlinger. Ord er farlige.

Alvorlige trusler mot norske jøder

Jøder i Norge utsettes for rasistiske trusler. I september marsjerte nazister utenfor synagogen i Oslo, dagen etter ble en av de samme demonstrantene funnet utafor igjen, denne gangen med kniv. Denne ideologien er en trussel for ikke bare jødene, men for hele vårt siviliserte samfunn.

Vi mener denne regjeringen ikke har håndtert dette på en god måte. For det første gir de fortsatt millioner i statsstøtte til den rasistiske bloggen Human Right Service

—  Henriksen og Aukrust

Nordisk Front sin nazimarsj i Kristiansand og andre norske byer for noen år siden, heisingen av naziflagget på Menneskerettighetssenteret Arkivet med trusselen om at «vi er tilbake» på plakater limt opp på dørene, var en direkte trussel mot jødene og til de som ikke godtar en ideologi tuftet på rangering av mennesker.

Ekstreme miljøer som truer jøder, muslimer og andre minoriteter i Norge finnes. Vi snakker ofte om ensomme ulver, men de er ikke ensomme, gjennom å møtes på nettet er de en hel flokk. Hvordan møtes disse fra politiske hold?

Hvem gir Erna tillit?

Vi mener denne regjeringen ikke har håndtert dette på en god måte. For det første gir de fortsatt millioner i statsstøtte til den rasistiske bloggen Human Right Service (HRS). En blogg som oppfordrer til sjikanering av minoriteter i Norge og som gjør at samfunnsstemmer ikke tør å uttale seg fordi de får en strøm av hat. HRS har rett på ytre det de vil, men de har ikke rett på statsstøtte.

Dette året må markeres med krafttak mot hat, ekstremisme og vold. Da trengs det mer enn fine planer.

—  Henriksen og Aukrust

For det andre har denne regjeringa hatt ministere og stortingsrepresentanter som bevisst fyrer opp sosiale medier. Per Willy Amundsen, som fikk Solbergs tillit som justisminister, uttalte at han ville kutte i barnetrygden for innvandrere for å «sørge for den etnisk norske befolkningen».

En annen av Erna Solbergs mange justisministere, Sylvi Listhaug, ble presset av opposisjonen fordi hun spredte en hatefull konspirasjonsteori om Arbeiderpartiet. Kripos meldte i etterkant at det ble tredobling av hatmeldinger, som et resultat av justisministerens Facebook-post.

Trengs mer enn fine planer

Forrige uke var det 20 år siden drapet på Benjamin Hermansen, dette året er det 10 år siden terrorangrepet mot Arbeiderpartiet og demokratiet, og til sommeren har det gått to år siden angrepet mot Al-Noor moskeen og drapet på Johanne.

Dette året må markeres med krafttak mot hat, ekstremisme og vold. Da trengs det mer enn fine planer. Vi trenger en regjering som setter denne kampen i førersetet, som har nulltoleranse mot å sette grupper opp mot hverandre og som skjønner at det går en rød tråd fra meldinger på nettet til ekstreme handlinger.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt