Nesten er langt fra nok

Forrige uke la regjeringen frem sin klimaplan for hvordan Norge skal nå målene i Paris-avtalen. Norsk sivilsamfunn har lenge etterlyst en slik plan, og det er et steg i riktig retning at den nå har kommet. Tiltak som økt CO2-avgift er gode, men likevel langt fra nok når vi står på kanten av stupet. Det Norge og verden trenger for å unngå katastrofe er systemendring.

Tregt taktskifte

Flere statsråder har omtalt klimaplanen som et taktskifte i klimapolitikken, men takten ligner for mye på det vi har hørt før. Det kan virke som om regjeringen ikke har forstått at å nå Paris-målene er en forutsetning for at vi kan fortsette å leve i verden slik vi kjenner den. Regjeringen sikter for lavt når klimaplanen ikke engang legger opp til å nå målene Norge har meldt inn til FN.

Den grunnleggende svakheten ved klimaplanen er at den forutsetter at Norge skal kunne kjøpe klimakvoter via EU

—  Kathrine Sund-Henriksen

Den grunnleggende svakheten ved klimaplanen er at den forutsetter at Norge skal kunne kjøpe klimakvoter via EU for å nå målet om 50-55 prosent samlet kutt. I en tid der EU vurderer å avvikle hele kvotesystemet er dette litt som å bygge et hus på sandgrunn, mens værmeldingen melder orkan. Vi kan alltids håpe at værmeldingen tar feil, men det hadde vært klokere å bygge på et mer solid fundament.

En annen svakhet er at planen ikke synes å ta høyde for at klimaendringene ikke er noe som skal komme i en fjern fremtid. Endringene er her allerede, og de blir tydeligere for hvert år. Klimaplanen må vurdere om det evige vekst-paradigmet er riktig tiltak i kampen mot klimaendringene.

[ Slik skal Norge halvere utslippene ]

Olje- og transportsektoren må med

Det er to tydelige punkter som må på plass dersom klimaplanen skal gi håp om at vi kan redde huset. For det første må klimaplanen også ta for seg den største utslippssektoren, olje- og gassindustrien. En helhetlig plan må ha tydelige tiltak for den sektoren som er ansvarlig for de største utslippene.

Dernest må den få på plass planer for utenlandske utslipp. Regjeringen gjemmer seg bak en misforstått oppfatning av Paris-avtalen når de hevder land kun er ansvarlig for utslipp innenfor egne grenser. Skal vi nå målene i Paris-avtalen må vi la 2/3 deler av kjente fossilressurser ligge. Verden verken trenger eller tåler mer norsk olje. Da er det foruroligende at investeringene i oljesektoren økte i Norge i fjor. Regjeringen lar en gylden mulighet til å føre en helhetlig ansvarlig klimapolitikk gå fra seg når kvotepliktig sektor ikke inkluderes i klimaplanen.

En helhetlig plan må ha tydelige tiltak for den sektoren som er ansvarlig for de største utslippene.

—  Kathrine Sund-Henriksen

Det er bra at regjeringen har klare mål for utslippskutt i transportsektoren, men bekymringsfullt at de ikke følges av klare virkemidler eller planer. Det er tydelig at regjeringen ikke har tatt innover seg at veitransporten ikke blir bærekraftig av at bilparken blir utslippsfri. Infrastruktur bygges ikke i løse lufta, og selv ikke i det langstrakte Norge er areal en utømmelig ressurs. Alt for mye vei bygges i dag på viktige naturlige karbonlagre som myr. Hvis vi skal ha håp om å nå Paris-avtalen må arealbruken bli mer bærekraftig, da må vi bygge mindre vei og i større grad prioritere hensynet til natur i planleggingen.

Langt fra nok

Sivilsamfunnet har ventet lenge på klimameldingen og planen for hvordan vi skal oppfylle våre forpliktelser i Paris-avtalen. Dessverre planlegger regjeringen bare for å nesten oppfylle målene. Paris-avtalen er et minimum av hva verden må klare hvis vi skal overleve, da er nesten rett og slett ikke godt nok.

[ Naturen er verdens beste karbonfanger: – Dette kunne hevet regjeringens klimaplan ]