Klima

Naturen er verdens beste karbonfanger: – Dette kunne hevet regjeringens klimaplan

KLIMAPLAN: Regjeringen viser at den forstår at naturnedbygging skaper utslipp, men Jon Bjartnes i WWF synes klimaplanen mangler virkemidler for å ivareta naturens evne til å lagre karbon.

Jon Bjartnes WWF, skog, karbonlagring, natur, naturinngrep, nedbygging av natur

Skog, myr, eng og biomasse er viktige klimafaktorer, og det siste året har kritikken økt rundt fordi naturlig karbonlagring ikke blir utnyttet og bevart.

– Regjeringen har kommet et stykke videre. Vi ser at den er opptatt av naturnedbygging, men det mangler på virkemidlene. Vi er i en tidlig fase av å forstå hvor viktig arealforvaltning er også for klimaet, sier Jon Bjartnes, politikkansvarlig i WWF Verdens naturfond.

Han mener Klimaplan for 2021-2030 som regjeringen la fram fredag, tyder på at regjeringen har tatt inn over seg noe av kritikken som ble fremmet i fjor gjennom Klimakur 2030. Norsk institutt for naturforskning, NINA, påpekte at flere forslag i Klimakur ville svekke skogen som karbonlager, som tettere treplanting, ­nitrogengjødsling av skog, planting av skog i åpent kulturlandskap og bruk av biprodukter fra skogbruk til biobrensel. Noen av disse forslagene viderefører regjeringen, men den kommer med andre forslag som skal hindre nedbygging av natur.

Klimaplan for 2021-2030

Naturlig CO2-fanger

Da regjeringen la fram sin klimaplan fredag sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad:

– Vi legger også i dag fram en politikk for hvordan vi kan utnytte den naturlige CO2-fangsten skogen kan bidra med, og redusere utslipp fra nedbygging av skog, myr og andre grønne arealer.

Ropstad sa at det å bruke skogen på en god måte er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet.

– Den gir oss materialer som kan erstatte fossile produkter, og skaper grønne arbeidsplasser rundt om i hele landet, som er framtidsrettede, sa han.


Jon Bjartnes WWF, skog, karbonlagring, natur, naturinngrep, nedbygging av natur

– Naturen er en del av løsningen

Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, synes klimaplanen er et steg i riktig retning.

– Inntrykket jeg får er at regjeringen i større grad enn tidligere har tatt inn over seg at naturen er en del av løsningen når det gjelder klimaproblematikken. Det er viktig. Vi må finne de tiltakene som er vinn-vinn for både klima og natur, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun synes det er bra at regjeringen foreslår tiltak som skal redusere nedbygging av myr og at den kommer med retningslinjer for hvor det kan bygges hytter, slik at det ikke skjer på karbonrike arealer. Professoren trekker også fram som positivt at regjeringen tar opp klimarisiko og tilpasning til klimaendring i skogbruket.

– Vi må innse at vi ikke klarer å unngå en oppvarming. Derfor må vi parallellt jobbe med å redusere utslipp og tilpasse oss den økte klimarisikoen i skog, sier hun.

Bærekraftig arealplanlegging

Regjeringen skriver i klimaplanen at statlige etater skal legge stor vekt på de miljømessige gevinstene ved å gjenbruke allerede utbygd areal, og bidra til mer presist tallgrunnlag for bærekraftig areal- og transportplanlegging.

For å øke opptaket av karbon i skog vil regjeringen styrke pleien av ung skog, behandle stubber mot rotråte og bidra til at riktig treslag blir plantet etter at skog er hogget. Den vil også legge til rette for å plante skog på nye arealer som et klimatiltak, og den vil innføre krav om minstealder for hogst.

Sverdrup-Thygeson understreker at flere av skogtiltakene kan ha usikker effekt for karbonlagring, for eksempel gjødsling av skog og planting av skog på nye arealer.

– En rekke andre arealer har mye karbon lagret allerede, som grasmark og eng. Det er ikke sikkert at det er klimagevinst i det hele tatt å plante trær der. Det kan se ut som det i klimaplanen henger igjen tiltak som er preget av at de er gunstige for skognæringen mer enn av hensyn til klima og natur, sier hun.

– Har kommet et stykke videre

Jon Bjartnes i WWF gir regjeringen ros for at den i klimaplanen legger opp til at arealbruk skal tas hensyn til i energi- og samferdselsprosjekter, og at den også sier noe om arealbruk i kommunene. WWF ønsker likevel en egen naturkur eller naturplan, som kan øke kunnskapsgrunnlaget og bidra til mer debatt.

– Vi ønsker et tydelig nasjonalt mål om å øke den naturlige karbonlagringen i alle landskaper. I klimaplanen ser regjeringen for eksempel helt bort fra tareskogene langs kysten. Der ligger et stort potensial hvis vi klarer å restaurere dem.

Bjartnes mener det å ta vare på naturens evne til å lagre karbon kommer til å bli viktigere jo lenger politikken kommer i å få ned utslipp.

– Hva vi kan gjøre for å få naturen til å binde CO2 og dempe effekten av det vi har sluppet ut, er noe vi kommer til å holde på med i århundrer. Det blir en viktig del av framtidig klimapolitikk.

Matjord og skog

Sammen med bondeorganisasjoner og andre miljøorganisasjoner har WWF også etterlyst tiltak for å øke karbonlagringen i matjord.

– Vi ville gjerne hatt en ordning som belønner bønder for den naturlige karbonlagringen på åkeren. Det ser vi ikke noe om i klimaplanen. Ved å bruke biokull, dekkvekster og fangvekster kan bønder bidra til bedre karbonlagring.

Biokull handler om å lage et kull av biomasse som igjen kan tilføres jorda som jordforbedringsmiddel, og som også øker karboninnholdet i jorda.

Bjartnes er kritisk til flere av forslagene som regjeringen viderefører fra Klimakur 2030 for skogsdrift.

WWF har tidligere foreslått en naturavgift som må betales der natur tas til utbygging av for eksempel veier. Bjartnes mener avgiften er relevant fortsatt.

– I klimaplanen er det mye vekt på avgifter og en tøff CO2-avgift. De kunne vurdert en naturavgiften samtidig, sier han.

---

Naturens karbonlager

Ifølge regjeringen er det totale karbonlageret i Norge anslått til 7 milliarder tonn karbon, tilsvarende 26 millioner tonn CO2:

  • 32 prosent i skog
  • 33 prosent i fjellområder
  • 21 prosent i våtmarker
  • 13 prosent i økosystemene i vann
  • 3 prosent i åpent lavland

---




Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima