Slik skal Norge halvere utslippene

Norge har forpliktet seg til å kutte 50-55 prosent av egne utslipp innen 2030 gjennom Parisavtalen. Fredag lanserte regjeringen sin klimaplan, en stortingsmelding som viser hvordan de skal kutte 45 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor og komme godt på vei mot 2030-målet.

«Totalt har vi beregnet at planen vi nå legger frem, vil kutte utslippene med 20 millioner tonn CO₂-ekvivalenter», skriver regjeringen i planen.

Dette er noen av hovedpunktene:

• Øke CO2-avgiften fra dagens nivå 590 kroner per tonn til 2.000 kroner per tonn til 2030. Også innenriks luftfart og olje- og gassproduksjon skal ha en samlet CO2-avgift og kvotepris på 2.000 kroner i 2030.
• Alle biler og lette varebiler som kjøpes av det offentlige skal være utslippsfrie fra 2022, med mulig unntak for beredskapskjøretøy. Alle nye fergeanbud skal stille krav om lav- eller nullutslipp fra 2023. Alle nye hurtigbåtanbud skal stille krav om lav- eller nullutslipp fra 2025. Alle bybusser skal være utslippsfrie fra 2025.
• Åpne for nullutslippssoner i byer gjennom pilotprosjekt, hvor fossile biler forbys. Hovedveier og riksveier kan ikke bli nullutslippssoner.
• Sørge for at ladeutbygging holder tritt med økningen i elbiler, og stille krav om tilrettelegging for ladeinfrastruktur i nye bygg.
• Satse på tidlig innføring av null- og lavutslippsfly.
• Innføre omsettingskrav for biodrivstoff for anleggsdiesel og skipsfart fra 2022, og vurdere mulig opptrapping av omsettingskravene generelt.
• Lage en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser med sikte på at de skal være fossilfrie fra 2025.
• Vurdere å trappe opp avgiftene på forbrenning av avfall.
• Utvikle en konkret strategi for å hindre nedbygging av myr, og fortsette arbeidet med å restaurere myr og annen våtmark.

Klimaplanen kan leses i sin helhet her.

---

Dette er klimaplanen:

• Regjeringens nye klimaplan skal vise hvordan Norge kan kutte utslippene med 50-55 prosent fram mot 2030. De er avhengige av samarbeidspartnere for å få flertall om planen.
• Planen legger opp til 45 prosent kutt i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, som står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge. Den omfatter transport, avfall, bygg, jordbruk og noe industri.
• Planen nevner også skog og annet areal som en egen bolk, og noen punkter i kvotepliktig sektor. Mesteparten av kuttene der skal imidlertid tas gjennom EUs kvotesystem.

---

[ Fattige land blir gjeldsslaver i en klimakrise de ikke har skyld i ]

Ingen kjøttavgift

Rapporten Klimakur 2030 ble lagt fram av Miljødirektoratet i januar i fjor, og inneholdt forslag til 60 tiltak Norge kan gjennomføre for å kutte utslipp. Noen av disse er med i regjeringen klimaplan, andre er droppet.

Overgang fra rødt kjøtt til vegetar og fisk var det enkelttiltaket foreslått i Klimakur med størst potensiale for utslippskutt, på 2,89 milliarder tonn CO2. Regjeringen foreslår imidlertid ingen overgang fra rødt kjøtt til vegetar og fisk i klimaplanen.

– Vi har ikke gått inn for avgift på rødt kjøtt. Hvis du legger ned norsk landbruk, vil du kutte veldig mye utslipp nasjonalt, men vi vil kanskje importere mer kjøtt. Da taper vi norske arbeidsplasser, utslippene skjer fortsatt i andre land, og både dyrevelferd og matsikkerhet blir dårligere, sier KrF-leder og regjeringsmedlem Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land.

Regjeringen vil at befolkningen skal følge Helsedirektoratets kostholdsråd. I planen står det at 55 prosent av menn og 33 prosent av kvinner spiser for mye rødt kjøtt i forhold til hva som anbefalt i kostholdsrådene. Likevel blir ikke tiltak for å redusere konsum av rødt kjøtt nevnt i planen.

Regjeringen vil styrke samarbeidet med matvarebransjen om kosthold og klima, og legge til rette for klimavennlig mat i barnehage, skole og skolefritidsordningen. Videre vil de arbeide for at offentlig sektor stiller klimakrav i egne matinnkjøp.

Jordbruket skånes dermed for å redusere egen kjøttproduksjon, men må likevel gjennomføre store utslippskutt. Regjeringen har allerede inngått en avtale med jordbruket om å kutte utslipp i sektoren med 5 millioner tonn CO2 innen 2030. Den skal følges opp i de årlige jordbruksforhandlingene.

Ingen oljebrems

Norsk olje- og gassproduksjon står for 30 prosent av norske klimagassutslipp, men utover en økt CO2-avgift, sier klimaplanen ingenting om hvordan disse utslippene skal reduseres.

– Petroleumsnæringen faller inn under EUs kvotesystem, der det settes en pris på utslipp fra EUs side. Samtidig kuttes det i antall kvoter hele tiden, så det blir mindre og mindre å ta av. Da må bedriftene vurdere om det er billigst å kjøpe kvoter eller kutte utslipp. Hovedvirkemiddelet for å kutte utslippene våre i olje- og gassektoren er disse kvotene, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Norskprodusert olje- og gass fører til utslipp på rundt 500 millioner tonn CO2 i andre land – ti ganger så mye som Norges egne klimagassutslipp.

– Vurderte dere å lage en plan for nedtrapping av olje- og gassproduksjon i klimaplanen?

– Jeg er sikker på at det kommer en politisk diskusjon om norsk oljeproduksjon fremover.

[ Urealistisk at Norge følger Danmarks oljevedtak ]

Hva med tog, kollektiv og nye sykkelveier?

Utbygging av toglinjer, kollektivtilbud, sykkelveinett og motorveier nevnes ikke i klimaplanen. Det omfattes istedenfor av Nasjonal transportplan (NTP), som i midten av mars skal lanseres for 2022-2033. NTP må følge regjeringens mål om å halvere utslipp fra transport.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide har tidligere sagt til NTB at den kommende NTP-en også vil være den grønneste noensinne.

Stikkordene er biodrivstoff, elektriske biler og satsing på kollektiv, jernbane og sykkel, ifølge Hareide.

– Samtidig skal vi være bevisst på hva som er et grønt valg. Det er ikke det samme som for ti år siden, sier han, og viser til den eksplosive økningen i antall nullutslippsbiler.

[ Klimagapet: Hvorfor ser Nora og moren hennes så forskjellig på klimatrusselen? ]

Mangler flertall

Klimaplanen er regjeringens visjoner for norsk klimapolitikk fremover. Den må videre følges opp i årlige statsbudsjett og andre planer. Først skal planen behandles i Stortinget, hvor regjeringen ikke har flertall.

– Jeg er spent på de politiske diskusjonene og samarbeid i Stortinget om klimaplanen, men jeg tror mange vil slutte seg til. Jeg håper vi kan få et bredest mulig flertall for å skape forutsigbarhet for næringsliv og folk flest, sier Ropstad.

Regjeringen legger opp til å orientere løpende om gjennomføringen av klimaplanen gjennom årlige klimarapporteringer. Videre vil de komme med oppdaterte klimaplaner jevnlig, neste gang i 2024.

[ Raymond Johansen: – Min generasjons svar på unges frykt er respektløs ]