Etiopia må ta oppgjør med fortiden

Eivind Aalborg, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Etiopia

Arne Sæverås, seniorrådgiver for fredsbygging i Kirkens Nødhjelp

Etiopias statsminister Abiy Ahmed mottok Nobels fredspris for å ha inngått en fredsavtale med Eritrea, og dermed avsluttet en av Afrikas lengstvarende konflikter. Ett år senere er situasjonen langt fra fredelig i Etiopia. Hvis konflikten mellom regjeringen og Tigrays frigjøringsfront TPLF eskalerer, kan resultatet bli en stor, humanitær katastrofe.

Forrige uke erklærte regjeringen i Addis Abeba unntakstilstand i seks måneder i Tigray-regionen. Den utløsende årsaken var et angrep mot federale militærbaser i Tigray utført av TPLF.

LES OGSÅ: Fredsprisvinner Abiy Ahmed leser både Bibelen og Koranen

Tilspisset konflikt

I en lengre periode har konflikten mellom TPLF i Tigray-regionen og regjeringen i Addis Abeba tilspisset seg. TPLF var det ledende partiet i den politiske koalisjonen som ble kalt Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF). Koalisjonen styrte Etiopia fra begynnelsen av 1990-tallet fram til de politiske endringene som ble innført av den nåværende regjering i april 2018.

Etter at Abiy Ahmed ble statsminister har TPLF mistet sin nasjonale innflytelse. TPLF har uttrykt at de har blitt urettferdig behandlet, og får skylden for feil og overgrep som ble begått av den forrige koalisjonsregjeringen.

I august skulle det ha vært parlamentsvalg i Etiopia, men med referanse til koronapandemien ble valget utsatt til mai neste år.

Regjeringens opprinnelige mandatperiode gikk derfor ut på dato 5. oktober, men ble i et parlamentsvedtak forlenget med ni måneder. Dette aksepterte ikke TPLF. I september gjennomførte partiet derfor et eget regionalt valg i Tigray. Dette valget ble ikke godkjent av føderale myndigheter og valgkommisjonen.

Regjeringen under press

Nå er Etiopias regjering under sterkt press for å vise at de rommer mangfoldet av ulike etniske grupper i landet, at de har kontroll, og er i stand til å sikre folks liv og helse – i alle landets regioner.

En av årsakene til de pågående konfliktene i Etiopia dreier seg om fordeling av styringsmakt mellom føderale og regionale myndigheter. Etnisk basert føderalisme har vært det konstitusjonelle prinsippet i landet siden den politiske koalisjonen ledet av TPLF innførte dette tidlig på 1990-tallet. Men statsministeren Abiy Ahmeds politikk har fokus på en sterkere føderal stat, med en pan-etiopisk identitet.

Ønsker selvstyre

I Tigray ønsker TPLF å sikre et sterkt regionalt selvstyre, og føler seg derfor truet av regjeringen og Abiy Ahmeds politikk.

Flere toneangivende politiske grupper i Oromia-regionen støttet en slutt på det TPLF-ledede føderale styret de opplevde som autoritativt og undertrykkende. Samtidig ønsker de at Oromo-folket må få omfattende regionale fullmakter og selvstyre. Nå mener disse gruppene at Abiys politikk svikter deres muligheter til å prege politikken i Etiopia på et regionalt nivå.

Det er nå knyttet stor spenning til hvordan den politiske situasjonen i Etiopia vil utvikle seg. Hvis konfliktene mellom regjeringen og TPLF eskalerer i tillegg til flere andre regionale spenninger, kan resultatet bli en stor, humanitær katastrofe. Etiopia er allerede hardt rammet av den verste gresshoppeinvasjonen på 25 år, som så langt i år har ødelagt avlinger i store områder.

LES OGSÅ: Mens krigstrommene lyder nord i Etiopia, samles kristne i hovedstaden til bønn for fred

Oppgjør med fortiden

Urolighetene i Etiopia viser behovet for et oppgjør med en fortid som har vært smertefull for mange. En fortid der noen grupper har vært mer utsatt enn andre. Nå må dialog og ikkevoldelige prosesser fremmes for å finne løsning på de politiske utfordringene landet står overfor.

Kirkens Nødhjelp jobber aktivt med humanitært arbeid, langsiktig utviklingsarbeid og fredsbygging i Etiopia. Vårt arbeid har fokus på en fredelig sameksistens og en helhetlig tilnærming til situasjonen. Alle parter må oppfordres til å ta ansvar, tone ned hatkampanjer og beskytte den sivile befolkningens liv og eiendom. Her må Etiopias myndigheter spille en hovedrolle.

Religiøse ledere kan bidra

Vi jobber tett sammen med kirkene og religiøse aktører i Etiopia. Samtidig som religiøs identitet kan brukes til å sette folk opp mot hverandre, ser vi hvordan de religiøse samfunnene og institusjonen binder folk sammen. De religiøse samfunnene tar ansvar i forsoningsarbeid og gir humanitær støtte.

De siste årene har mange kirker gitt husly og mat til folk som har flyktet fra kamphandlinger i Etiopia. I en situasjon hvor konflikten i Tigray eskalerer vil Kirkens Nødhjelp arbeide for å styrke humanitært arbeidet og lokal fredsbygging. Vi håper også at religiøse ledere kan bidra til at ledere på begge sider av konflikten møtes til dialog og forhandlinger, når den akutte, politiske krisen er løst.

LES MER OM ETIOPIA

• Fredsprisvinnerne som har gått til krig

• Gigantvekst i Etiopia, men farer står i kø

• Lemma Desta: «Hilde Frafjord Johnson tar feil om Etiopias statsminister»

---

Fakta:

---