Til fullsatt sal i Oslo rådhus, til konge og statsminister, til «kjære landsmenn fra Etiopia, kjære afrikanske brødre, verdensborgere», forteller Abiy Ahmed, i nobeltalen, at han jevnlig søker til hellige skrifter i jobben som statsminister i Afrikas nest folkerikeste land. På to år har han politisk snudd opp ned på Etiopia:

– Jeg er inspirert av et bibelsitat som sier at: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn», sier Etiopias regjeringssjef, og henter fram en annen bok:

– Jeg er like inspirert av et vers i den hellige Koranen, som sier at: «Menneskeheten er visselig som brødre. Slutt derfor fred med deres brødre.»

For Ahmed er begge de hellige skriftene godt kjent. Faren er muslimsk oromo, mens moren var ortodoks kristen amharer. Selv er Abiy Ahmed protestantisk kristen og medlem av pinsekirken Full Gospel Church.

Offiser i hæren

Abiy Ahmed er etterretningsoffiseren som hengte uniformen i skapet, trakk i dress og ble politiker. Ahmed startet den karrieren i 1991 som medlem av Oromo Democratic Party (ODP). Oromoene er Etiopias største folkegruppe, men den som over tid har hatt minst makt i landet.

Ahmed klatret oppover, ble medlem av OPDs sentralkomité og av EPRDFs eksekutivkomité – Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Frontsom har styrt Etiopia lenge. I 2010 ble Ahmed valgt inn i Etiopias nasjonalforsamling, og i 2015 ble han vitenskaps- og teknologiminister. Tre år senere steg han til topps og ble statsminister.

Kjempet i krigen

I fjor sommer overrasket han omverden med å signere en fredsavtale med erkefienden Eritrea. Det er for dette fredsarbeidet han i år får Nobels fredspris.

Da den to år lange krigen mellom de to landene brøt ut i 1998, var Ahmed i uniform:

– Jeg var selv øyenvitne til hvor stygg krigen er når den utkjempes på krigsfronten, forteller han i Oslo rådhus.

– Jeg har sett brødre slakte sine brødre på slagmarken. Krig er selve innbegrepet av helvete på jord for alle som er involvert. Jeg vet det for jeg har vært der og kommet tilbake.

Oppdrag: skape fred

Krigen mellom naboene på Afrikas Horn kostet rundt 100.000 soldater og sivile livet – og den formet Ahmeds politiske oppdrag:

– Etter at den væpnede konflikten var over i juni 2000, havnet Etiopia og Eritrea i en fastlåst situasjon uten verken fred eller krig, beskrevet som «no peace, no war», i tjue år.

Ahmed sier situasjonen utgjorde en trussel for freden i hele regionen. Man fryktet at hele Afrikas Horn ville bli destabilisert dersom de aktive kamphandlingene mellom Etiopia og Eritrea ble gjenopptatt.

– Krigen etterlot seg også utallige istykkerrevne familier. I tillegg smadret den også hele lokalsamfunn på begge sider for godt.

Derfor rettet Ahmed blikket mot naboen i nord i april i fjor:

– Da jeg ble statsminister for rundt 18 måneder siden, følte jeg veldig sterkt at det var nødvendig å få slutt på usikkerheten. Jeg trodde at fred mellom Etiopia og Eritrea var innen rekkevidde.

Ahmed med beviset på at han er fredsprisvinner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Har en egen fredsfilosofi

Abiy Ahmed, som ikke ønsker å la seg intervjue under oppholdet i Oslo, bruker nobeltalen til å fortelle om filosofien som ligger i bunnen av hans fredsarbeid; medemer-filosofien.

– Det amhariske ordet medemer betyr synergi, konvergens og felles innsats for en felles fremtid. Medemer er en hjemmedyrket idé som avspeiler seg i vårt politiske, sosiale og økonomiske liv. Jeg liker å tenke på «medemer» som en sosial innretning som setter Etiopia i stand til å bygge opp et rettferdig, egalitært, demokratisk og menneskelig samfunn ved at vi slår våre ressurser sammen med tanke på vår felles overlevelse og fremgang.

LES MER

Hele talen til Abiy Ahmed kan du lese her

Eritreere demonstrerer mot fredspristildelingen

Facebook destabiliserer Etiopia