03 December 2020



Verdidebatt

Hvilken rolle får muslimer i ordskiftet?

Dersom det norske debattklimaet utvikler seg til et sted hvor det tas for gitt at alle muslimer egentlig er islamister, vil vi ikke kunne bekjempe terrorisme på en slagkraftig måte.

Hege Cathrine Finholt, førsteamanuensis på MF vitenskapelige høyskole

I etterkant av det bestialske drapet på den franske læreren Samuel Paty og de tre grusomme drapene i Nice er ytringsfrihetens kår igjen blitt tema. At disse grusomme drapene fant sted i Frankrike gjør at vi i Norge føler det ekstra nært, og vi reagerer med avsky og redsel.

Økende muslimhat er en utfordring

I Norge har vi en kultur som ikke lett kan sammenliknes med den franske kulturen, spesielt hva gjelder forholdet til religion. Dette er viktig å være klar over når vi skal debattere ytringsfrihetens kår. En samtale om ytringsfrihetens kår i Norge bør derfor være fokusert på hva som er utfordringene i vår norske kontekst.

En utfordring er økende muslimhat. Muslimhat er, slik jeg ser det, basert på manglende kunnskap om islam og muslimer, og redsel for det fremmede. Akkurat som det finnes stor variasjon blant kristne og blant ateister, så finnes det stor variasjon blant muslimer. Allikevel blir terrorhandlinger, slik vi nylig har sett i Frankrike, noe som alle muslimer må forsvare seg mot. Til sammenlikning måtte ikke alle kristne forsvare seg mot for eksempel Philip Manshaus sine handlinger forrige år.

LES OGSÅ: Islamsk Råd Norge: – En slik handling er ikke i tråd med islam, faktisk er den anti-islamsk

Studentenes tanker

Da jeg denne uken snakket med studentene mine om ytringsfrihetens kår i Norge i etterkant av drapet på Paty ble det økende muslimhatet tema. MF vitenskapelige høyskole kjennetegnes av et bredt mangfold av studenter; muslimer, eks-muslimer, kristne, ateister og så videre, - noe som er et godt utgangspunkt for gode samtaler om vanskelige tema. Jeg vil gjerne dele noe av det disse kloke, unge menneskene kom frem til når det gjelder hva vi – som individer og samfunn – kan gjøre for å jobbe mot muslimhat og for ytringsfrihet:

1) Individuelt ansvar: Når vi er vitne til hatefulle ytringer og stigmatisering må hver enkelt si i fra at det ikke er greit.

2) Muslimer som ikke er islamister (det vil si de fleste muslimene i Norge) må være flinke til å vise omverdenen at islamisme ikke er ensbetydende med islam, og det å være muslim.

3) Samfunnet må gi plass til muslimers stemme, også i det offentlige ordskiftet.

4) Økt kunnskap om hva som kan oppfattes som krenkende for andre.

5) Økt kunnskap om at religionskritikk er viktig og velkomment.

LES OGSÅ: Ingeborg Misje Bergrem: «Angrepene vil kunne føre til enda hardere fronter mellom storsamfunnet og franske muslimer»

Debatten i media

Hva gjelder nummer 2 har vi heldigvis i Norge en rekke muslimer som helt frivillig og tross sjikane har påtatt seg oppgaven med å bidra til det offentlige ordskiftet. Til eksempel er Linda Noor, leder av tenketanken Minotenk, og Abdirahman Diriye nestleder av Islamsk Råd. Ett annet eksempel er lege og forsker Bushra Ishaq som tålmodig forklarer hva det vil si å være en moderne muslim i Norge i dag. Hun har også skrevet en bok som gir stemme til en rekke muslimer i Norge Hvem snakker for oss.

Når det gjelder nummer 3 er jeg redd vi ikke skårer høyt. Også på dette området sier studentene noe klokt: Media må bli bedre på å ta ansvar for at debatten blir nyansert og informativ og ikke bidrar til stigmatisering. Det gir lite mening i å invitere for eksempel Linda Noor, Abdirahman Diriye eller Bushra Ishaq til å delta i offentlige debatter hvis det ikke er interesse for å høre på hva de sier og står for, men heller møter dem med fordommer om at alle muslimer er islamister.

Det er viktig at vi har et samtale- og debattklima som er imøtekommende, saklig og kritisk. Norske muslimer, på lik linje med norske kristne, tåler og takler religionskritikk, men den må være saklig og ikke fordomsfull. Til eksempel var Debatten på NRK den 22.10 et skrekkeksempel på hvor dårlig det kan gå når norske muslimer blir møtt med fordommer og blir gitt oppgaven i å forsvare seg mot terrorisme, på tross av at de med tydelighet tar avstand fra terrorhandlinger.

Bekjempe terrorisme

Dersom media, og alle andre, ikke bidrar til å kjempe imot det økende muslimhatet vil det få drastiske konsekvenser. Det vil kunne føre til økt stigmatisering, og vi vil i verste fall få færre norske muslimer som med sine kloke innsikter bidrar til at det tradisjonelt homogene Norge får ny og bedre kunnskap om islam.

Et annet problem er at vi ikke vil kunne klare å arbeide mot terrorisme av den art vi nå har sett i Frankrike. Som den kjente forskeren Oliver Roy sier i et intervju i Morgenbladet så er ikke disse terroristene motivert av islam, men av helt andre ting. De handler ikke på vegne av islam, sier han, men islam blir rammen for deres opprør. I Norge, og antakeligvis andre steder i verden, er både muslimer, kristne, jøder, ateister og andre enig i at terrorisme er grusomt og vi må gjøre alt som står i vår makt til å stoppe det. Dersom det norske debattklimaet utvikler seg til et sted hvor det tas for gitt at slike terrorister handler på vegne av islam, og at alle muslimer egentlig er islamister, så vil vi ikke kunne bekjempe terrorisme på en slagkraftig måte. Igjen, som Oliver Roy sier, terroristen er ikke motivert av religion, men av ønsket om å ramme offentligheten, og det er dette vi må kjempe imot.

Hvem er naiv?

Noen vil kanskje hevde at mine synspunkter er naive, og at den sanne islam er voldelig. Som svar vil jeg påstå at det ikke er naivt å lære av de som har kunnskap om et tema en selv ikke har kunnskap om. Derimot er det naivt å tro at det ikke finnes variasjon innenfor en religion som bekjennes av så mange mennesker som islam. Islam, som andre religioner, har religiøse skrifter som er gjenstand for fortolkning. Det er også naivt å tro at religion og religiøst liv ikke påvirkes av den konteksten de religiøse menneskene befinner seg i. En kristen nordmann vil trolig oppleve å ha mer til felles med en muslimsk nordmann hva gjelder forholdet til samfunnet enn hun vil ha til for eks. en evangelikal amerikansk kristen.

LES OGSÅ: Linda Noor: – Angrepet i Frankrike er så bestialsk. Dessverre fyrer det også opp muslimfiendtlighet

Respektfull debatt

Hva gjelder 4) og 5) er tror jeg at dersom vi lykkes i å ha et mer respektfullt og mindre fordomsfullt ordskifte så vil det i seg selv føre til bedre forståelse av hva som kan oppfattes som krenkende for andre enn en selv, og hvordan man selv og andre bør ønske religionskritikk velkommen. Problemet med terrorisme er terroristene og deres handlinger, ikke hverken islam eller kristendom.

Norge er et ressurssterkt land med mange som har kunnskap og gode ideer om hvordan vi best skal kunne få til å leve side om side tross ulike oppfatninger om verden. Jeg håper at dette i fremtiden vil bli gjenspeilet i det offentlige ordskiftet slik at vi får et verdig nivå på debattene og samtalene, ulikt det vi så i Debatten forrige uke. Vi får det til i studentseminarene på MF, og da burde det vel også være mulig i den offentlige samtale.

LES MER:

Siv Jensen vil ha regjeringen på banen i den nye karikaturstriden

Oslo-lærere tar Muhammed-karikaturer inn i klasserommet

Utdanningsforbundet frykter lærere ikke skal tørre å utfordre

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt