Nyheter

Utdanningsforbundet frykter lærere ikke skal tørre å utfordre

Utdanningsforbundet frykter drapet på Samuel Paty skal gjøre norske lærere for engstelige. Men de tror ikke en nasjonal lærerveileder om karikaturene er løsningen.

– Muslimske ungdommer må ikke bli behandlet som aspeløv, sier Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet.

Garbo er lærerutdannet og har tidligere arbeidet som både lærer og rektor. Han er forferdet over drapet på den franske historielæreren Samuel Paty (47), som ble halshogget fredag da han ble angrepet av en 18 år gammel mann med tsjetsjensk bakgrunn. Paty hadde brukt karikaturer av profeten Muhammed i undervisning om ytringsfrihet, og politiet mener dette var drapsmotivet.

Lærer har ikke plikt til å vise Muhammed-karikaturene, mener Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Samtidig sier han at lærere aldri kan saldere bort sitt oppdrag med å skape refleksjonsprosesser for elevene knyttet til temaene demokrati og ytringsfrihet. Foto: Utdanningsforbundet.

Drapet har startet lærerdebatt

Drapet har startet en debatt om hvorvidt norske lærere burde vise Muhammed-karikaturer. Noen har tatt til orde for å ikke gjøre det fordi det oppfattes som provoserende for mange muslimer, mens andre mener det er viktigere enn noen gang å vise tegningene for å hegne om ytringsfriheten og for å protestere mot radikal islamisme. Garbo frykter konsekvensene av det førstnevnte argumentet.

– Jeg er ikke redd for at norske lærere skal løpe rundt og utfordre i vildens sky. Det jeg er redd for er at lærerne ikke tør å utfordre i det hele tatt, forklarer den tidligere læreren.

Får tillatelse fra kunnskapsminister, men blir fortsatt opp til læreren

Kunnskapsminister Guri Melby (V) har slått fast at det ikke skal være noe problem for norske lærere å vise Muhammed-karikaturer.

– Læreren står fritt til å for eksempel vise Muhammed-karikaturer, dersom han eller hun mener det er relevant, sa Melby på Dagsnytt 18 på mandag.

Til en norsk lærerstab som har ulike syn på hva som er det riktige å gjøre, kom Melby ikke med noen flere klargjøringer.

– Burde vi få et felles sett med kjøreregler for denne type undervisning, Garbo?

– Der er jeg veldig i tvil, men jeg heller mot å si nei. Det er fordi jeg ikke opplever at lærere i Norge er så forvirret om dette. Jeg tror også de fleste lærere har en form for aktsomhet når de nærmer seg dette. Det bør ligge til lærerens faglige skjønn å beslutte hva vi skal vise og under hvilke omstendigheter vi gjør det, sier Garbo.

Utfordring versus provokasjon: – Se til Ibsen

Assad Nasir, lærer ved Mailand videregående skole i Lørenskog, sier til Klassekampen at lærere har et stort ansvar for å utfordre elevene. Men hvordan vet man hva som blir å utfordre og hva som blir å provosere?

– Det er veldig vanskelig å svare på, svarer Garbo og forklarer:

– I fare for å framstå gammelmodig, så kan man si at Henrik Ibsen er en størrelse i vår nasjon mye på grunn av sin evne til å utfordre de rådene forestillinger. Men det som igjen er enhver lærers plikt er å tenke «hvor er mine elever og i hvilken grad vil være hensiktmessig å utfordre dem med dette».

Carte blanche på samvittighetsunntak?

For Paty, som hadde brukt Muhammed-karikaturene som en del av undervisningen om ytringsfrihet siden terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i 2014, gjorde han det til en vane å si til klassene sine at de som ønsket å forlate rommet før han viste tegningene, kunne gjøre det.

– Det sier noe om Patys bevissthet at selv om han har et pedagogisk undervisningsopplegg, kan elever få en opplevelse han ikke unner dem. Samtidig kan ikke lærere gi en carte blanche i samvittighetsunntak. Undervisningen er et fellesanliggende. Går det an å få et faglig utbytte uten å behøve å se tegningene? Det er en typisk pedagogisk avveining.

LES OGSÅ: 

• Halvor Moxnes: «Det er ikke urimelig å reflektere over bildet av Maria i lys av Me too»

• Vårt Lands debattleder: Vi trykket ikke Gunnes sitt innlegg bare for å provosere

• Katolsk prest: Maria uttrykker de marginali­sertes rop

---

Karikaturstriden

  • Islamsk lære forbyr bilder av levende vesener, mennesker og dyr. Ærefrykten og den store respekten for profeten Muhammad har ført til ekstra strenge forbud mot å lage bilder av ham.
  • Karikaturstriden startet da den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed.
  • 7. januar 2015 ble redaksjonen i Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep knyttet til avisens publisering av Muhammed-karikaturer. Totalt ble tolv mennesker drept og elleve såret.
  • 18. oktober ble historielæreren Samuel Paty drept i en Paris-forstad etter at han hadde vist Muhammed-karikaturer i timen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter