Kirkerådet kutter svinger

Per Kristian Aschim

Forfatteren arbeider som fagsjef i Presteforeningen. Synspunktene står for forfatterens egen regning, ut fra eget faglig og kirkelig engasjement.

Kirkerådet vedtok i juni revidert Plan for diakoni i Den norske kirke (KR 39/20). Dette vedtaket hadde Kirkerådet ikke myndighet til å fatte. Det er Kirkemøtet som etter kirkeloven § 24 bokstav b har myndighet til å fastsette «Retningsgivende planer og programmer». Rådet har derfor fremmet en sak for Kirkemøtet i oktober (KM 18/20) hvor rådet ber om en tilbakevirkende delegasjon til å fatte vedtaket i juni.

Det er forståelig at Kirkerådet har lett etter muligheter til å avlaste Kirkemøtet for noen saker i den ekstraordinære situasjonen som oppsto da det ordinære Kirkemøtet i april ikke kunne gjennomføres. Men her kutter Kirkerådet noen svinger som man burde tatt seg tid til å kjøre rundt. Saken burde vært utsatt slik at den kan behandles av Kirkemøtet på ordinært vis i 2021.

LES OGSÅ: Arve Juritzen: Gudstjenesten er en vare

Diakonien fortjener bedre

Begrunnelsen som oppgis er ikke særlig tillitvekkende: «Grunnen til at Kirkerådet ikke ønsket å vente til at Kirkemøtet enten høsten 2020 eller våren 2021 selv kunne vedta en revidert plan, var at det fra flere hold kom innspill om at det hastet med å vedta en ny, revidert plan.»

Når Kirkerådet skal begrunne at det gjør et vedtak det ikke har myndighet til, holder det ikke å skylde på hastverk. Når det ikke oppgis noen grunn for at det hastet å vedta ny plan, og ikke kan oppgis hvem som har kommet med innspillene, skaper det lett spekulasjoner – ubegrunnet eller ei – om hva som ligger bak. Dessuten: Kirken har en Plan for diakoni. Det oppstår ikke noe plantomt rom hvis det må vente til våren 2021 med å vedta revidert plan. Menighetene har tid til å vente.

Å haste igjennom en revidert Plan for diakoni uten å ha tid til å vente på at Kirkemøtet kan realitetsbehandle den, gjør ikke rett mot diakonien som en sentral del av kirkens oppdrag.

Kirkemøtets myndighet

Å fastsette «retningsgivende planer og programmer» er midt i kjernen av Kirkemøtets myndighetsområde. Det er bare myndigheten til å fastsette kirkens lære og liturgier som står mer sentralt i Kirkemøtets myndighet.

Gjennom behandling på Kirkemøtet sikres slike planer og programmer tyngde og forankring ved at Den norske kirkes øverste representative organ har fastsatt dem. Selv om Kirkemøtet teoretisk ifølge loven kan delegere sin myndighet til Kirkerådet, bør ikke Kirkemøtet gjøre dette i saker som så entydig er sentrale elementer i Kirkemøtets myndighet.

Når Kirkerådet må be Kirkemøtet om en tilbakevirkende delegasjon, viser det at man har kommet galt ut. Og: Når Kirkemøtet likevel må behandle saken om en delegasjon til Kirkerådet, burde det koste lite å legge opp til realitetsbehandling. Det ville føre til en utsettelse av saken med et halvt år, men det vil saken vinne på i grundighet, åpenhet og offentlighet i behandlingen.

Det handler også om tillit til at våre kirkepolitikere følger spillereglene. Selv om det presiseres at delegasjonen ikke er generell, men avgrenset til denne ene saken, skaper det likevel lett presedens. Når en slik delegasjon kan gjøres en gang, kan den lettere gjentas. Det kirkelige demokratiet fortjener bedre enn slik saksbehandling.

LES OGSÅ: Ida Maria Haugen Gilbert: «Folkekirka må ikke bli likt for enhver pris»

Saken bør trekkes

Kirkerådet skriver i saksdokumentet til Kirkemøtet (KM 18/20) at planvedtaket straks trådte i kraft da det ble vedtatt i juni. Jeg kan ikke skjønne at Kirkerådet kan hevde dette. Når Kirkerådet har gjort et vedtak som forutsetter bemyndigelse fra Kirkemøtet i ettertid, kan heller ikke vedtaket settes i kraft før denne fullmakten eventuelt er gitt.

Jeg mener Kirkerådet bør trekke saken før Kirkemøtet, og sette saken opp til realitetsbehandling på Kirkemøtet 2021. Til beste for diakonien og det kirkelige demokratiet.

LES MER:

[ Susanne Feste Ingebrigtsen: – Generasjon «interessert» truer folkekirken ]

[ Svenn A. Nielsen: Kirka er ikke lenger møteplassen ]

---

Fakta:

---