Susanne Feste Ingebrigtsen

Teologistudent og kirkelig ansatt

Graden av forpliktelse vi mennesker er villig til å skjenke omverdenen, har vært en gjenganger i kirker jeg har vært aktiv i oppigjennom. Aller tydeligst blir det i sosiale medier. Et høyt antall personer har trykket «interessert» på et arrangement, en håndfull «skal». Når dagen kommer er vi ti stykker samlet på et foredrag av høy kvalitet med vafler til å mette et skoletrinn. 

Generasjonen som ikke forplikter seg

I Harald Eias humoristiske opplysningsprogram «Sånn er Norge», fikk vi vite at den viktigste norske verdien er uavhengighet. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen forklarer at friheten som følger uavhengigheten «gir en sterk følelse av rett til å velge sitt eget liv, fordi rettigheter regnes som viktigere enn plikter». Å skulle forplikte seg til noe – det være jobb, studievalg, menighet eller planer en fredags kveld – kan derfor kjennes anstrengt. Hva om noe bedre dukker opp?

De siste årene har vi hørt mye om synkende dåpstall og blitt presentert alt fra strategiplaner til brev fra biskopene. Ettersom dåp er en stor kontaktflate og inngangsport til mye av kirkens arbeid, har vi enda ikke sett alle konsekvensene lave dåpstall gir over lengre tid. Å døpe et barn er et valg – og valg er noe mange i dagens generasjon vegrer seg for. Når vi velger noe, velger vi vekk noe annet.

Professor i pedagogikk, Paul Otto Brunstad, har tidligere uttalt at det følger minst én negativ bakside ved at unge i dag har forpliktingsvegring: «Ved å hele tiden sikre seg, mister man seg selv». Videre er det kuriøst er at en generasjon som ikke klarer å forplikte seg, også er kjent for en høyere grad av angst, stress, depresjon, ensomhet og følelsen av å ikke være god nok.

LES OGSÅ: Susanne Feste Ingebrigtsen: «Kirken har gjort seg snever, utilgjengelig og homogen»

En aktør på linje med influensere

Men kirkens fellesskap og primære budskap om at du ER god nok, har masse å tilby rotløse unge. Således tror jeg folkekirken sin største utfordring også kan være dens største mulighet. Men da må vi bli mer frimodige: Spørre folk om de skal på gudstjeneste i helgen eller utfordre enkeltpersoner til å ha tjeneste i kirken, fremme opplevelsen av å være nødvendig for andre – det kjennes godt å trenges!

I kirken kan du få være en aktør i livet til unge mennesker på lik linje med influensere. Slik kan du være med å gi et ungt menneske en flokk, vise at her hører hun hjemme, her kan vi finne din plass. Slik ivaretar du menneskers egenverdi som til tider er under stort press.