Verdidebatt

«Hvem kan oppsøke nattverdbordet? Kan hvem som helst delta?»

Hva skal vi svare Razwan når han spør om nattverdbordet er åpent for en troende muslim? Da må vi som kirke svare at nattverdbordet er dekket for alle som ønsker å slutte seg til kirkens tro.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gudmund Waaler

Domprost i Bergen

I sommer har Vårt land gitt rom for en viktig og nødvendig debatt. Hva betyr det egentlig at vi har et åpent nattverdbord i Den norske kirke? Kan hvem som helst delta?

Razwan Afsar har et ønske om å få ta del i fellesskapet ved nattverdbordet. Han er ikke døpt. Han mener Jesus er et godt religiøst forbilde, men han deler ikke den kristne tro på Jesus som Guds sønn og vår frelser. Razwan er muslim og har ingen planer om å konvertere til den kristne tro. Vil han allikevel bli ønsket velkommen? Razwan har intervjuet en rekke prester og funnet ut at vi som arbeider i kirken ikke gir noe entydig svar.

Nattverden i endring

Bakgrunnen for usikkerheten Razwan har møtt kan være todelt. Vi skal ikke så lang tid tilbake i vår kirkes historie før vi finner at nattverden først og fremst ble regnet som en bekjennelseshandling. Ved å gå frem til nattverd bekjente man sin kristne tro. Når man knelte bekjente man sine synder og fikk syndenes tilgivelse. Mange følte seg uverdige og deltok ikke selv om de var døpt, hadde en kristen tro og var faste kirkegjengere.

I de senere år har praksis endret seg. Konfirmantene blir oppfordret til å delta i konfirmasjonstiden. Barn har fått adgang til å delta på lik linje med de voksne. Nattverden er i større grad blitt et sted der fellesskapet bygges og troen styrkes. Den som går til nattverd kan få hjelp til å forme og skape en kristen identitet. Samtidig viser samtaler med kolleger at vi har ganske ulike oppfatninger av hva nattverden betyr.

Tydelig om sakramentet

Siden vi ikke stiller noen spørsmål eller krav til nattverdsgjester, finnes det et ganske stort trosmangfold knyttet til nattverdsakramentet. Dermed vet vi ikke helt hva vi skal svare Razwan. Vi er ikke vant til å stille (tros)krav til dem som kommer frem og vi ønsker å formidle at vi har et åpent nattverdbord. Evangeliet er vel gratis og gitt til alle enten de tror mye eller lite? Jeg tror det i vår tid er helt rett at vi gir den enkelte ansvar for å velge om man skal ta del i nattverden. Men da må vi som kirke, - av respekt for enkeltmennesker og respekt for sakramentet, være klare og tydelige på hva vi tror om sakramentet.

I reformasjonstiden var det særlig to forhold som ble fremhevet. Luther var opptatt av at nattverden var et måltid. Han la vekt på at brød og vin først og fremst var der for å bli delt ut og spist i et måltidsfelleskap. Praksis endret seg dermed radikalt i menighetene. Prosesjonene der menigheten skulle tilbe Jesu legeme og blod forsvant etter hvert. Man sluttet også å oppbevare innviet brød og vin i kirken. Luther var opptatt av at vi i nattverden får syndenes forlatelse, liv og salighet. Sakramentet er en gave gitt oss av Gud. Samtidig var Luther overbevist om at det vi får i nattverden er Kristi (en gang for alle) ofrede legeme og blod.

LES OGSÅ: Teolog ønskjer nattverdsfellesskap mellom katolikkar og protestantar – vil ikkje utelukke muslimar kategorisk

Mer enn symbolikk

Her tror jeg vi har et stykke vei å gå. Jeg møter stadig mennesker i vår kirke som mener Kristi nærvær er symbolsk. Men i luthersk teologi er det nettopp koblingen som er poenget. I måltidet får vi brød og vin samtidig som vi mottar Jesu ofrede legeme og blod. Dette er kirkens tro som man slutter seg til når man mottar sakramentet. Samtidig er det viktig å understreke at det tradisjonelt sett er i dåpshandlingen vi utfordres til å bekjenne vår felles kristne tro. Nattverdens sakrament er ikke først og fremst et bekjennelsestegn mellom mennesker der vi demonstrerer vår kristne tro. Måltidet er et tegn og et vitnesbyrd om Guds vilje mot oss.

De økumeniske samtalene vi har hatt med andre kirker har ført til en rikere forståelse av sakramentet. Nattverden er ikke bare et forsoningsmåltid, men også et fellesskapsmåltid (communio) der vi blir innlemmet i Kristi kropp (kirken) og et takkemåltid (eukaristi) der vi får del i et himmelsk festmåltid. Alt dette er Den hellige ånds verk.

Hvem kan delta?

Hva skal vi så svare Razwan når han spør om nattverdbordet er åpent for en troende muslim? Da må vi som kirke svare at nattverdbordet er dekket for alle som ønsker å slutte seg til kirkens tro. Du kan godt tvile og være usikker, men du må ønske å tilhøre det kristne fellesskapet. Søker du til nattverden er det for å vekke og styrke troen på Jesus Kristus, Guds sønn og vår frelser. Hvis Razwan ikke har et ønske om å slutte seg til vår kirkes tro og bli døpt, bør han ikke oppsøke nattverdbordet.

LES FLERE SAKER I NATTVERDDEBATTEN:

Vårt Land mener Åpne og økumeniske nattverdsbord er et viktig signal om Jesu innbydelse til alle mennesker

«Nattverden innebærer en tilbedelse av Jesus Kristus som Gud og menneske»

Jan-Olav Henriksen: «Å ta del i andre religioners ritualer er ikke uten utfordringer

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt