Norge anno 2020: Den unge muslimen Razwan Afsar ønsker å delta i kirkens nattverdsmåltid. Ikke fordi han er kristen, men fordi Jesus er hans kjærlighetsideal. Så opptatt er han av problemstillingen at han ikke bare bestemmer seg for å gjøre det, han skriver også masteravhandling om temaet.

Men kan han delta i måltidet? Lørdag fortalte Vårt Land om hans søken etter svar på spørsmålet – som hele tiden er preget av en respektfull tilnærming.

Det er noe bevegende og tankevekkende i Afsars fascinasjon for Jesus og nattverden. At Jesus kan inspirere mennesker som tilhører andre religioner er udelt positivt. Men det ligger også et signal her om religiøs dogmatikk som står i fare for å miste sin betydning. Om ord som mister forbindelsen med de åndelige realitetene som vi tror ligger bak. Sånn sett er ikke Afsars tilnærming unik. Han er et ektefødt barn av den religiøse pluralismen som vi alle er en del av.

Det gjør at kirken må ta signalene på det ytterste alvor. Er ordene og handlingene kirken forvalter er i ferd med å miste sin kraft? Tror kirken på dem selv? Tror vi på dem? Eller blir de redusert til symboler som først og fremst hjelper oss til å tolke livet vårt – psykologiske redskaper i jakten på et harmonisk liv?

Vi tar ikke til orde for at prester og pastorer igjen skal stenge nattverdsbordet for mennesker som søker det. Den norske kirkes – og mange andre kirkesamfunns – åpne og økumeniske nattverdsbord er et viktig signal om Jesu innbydelse til alle mennesker.

Samtidig skal vi heller ikke signalisere at det er opp til hver enkelt hva nattverden betyr. I stedet vil vi anbefale å være tydelig om hva kirken tror dette måltidet er: I lutherske kirker er måltidet et sakrament. I kraft av Guds ord gir det oss faktisk del i Kristi legeme og blod, og dermed Guds nåde og syndenes forlatelse. Selv ikke kirkesamfunn som står langt unna Luther reduserer måltidet til kun et minnemåltid – å delta i nattverden sees også på som en bekjennelse av tro.

En av prestene som er intervjuet i masteravhandlingen sier at dersom Afsar deltok i nattverden, ville presten i utgangspunktet se på det som et vitnesbyrd om at han ønsket å være kristen. Uten å avfeie at enkeltmennesker kan ha et annet personlig ståsted er dette er et godt prinsipielt utgangspunkt for en menighet som inviterer til nattverd.

 

• LES OGSÅ:

Ein muslim søker nattverd

• Min tro: Muhammad Rafiq ba til Gud da han overmannet terroristen

«Aisha» er døpt, men fortsatt muslim