Det var ingen Gud på Utøya

Lars Alm

Styremedlem i Ateistene

Torvald Therkildsen skrev nylig et interessant innlegg om hvordan han mistet sin gudstro på grunn av terroren på Utøya i 2011. Han henvender seg til de troende og spør dem om hvordan de forholder seg til dette.

Gud er mytologi

Jeg er ateist og er ikke overbevist om at eksistensen til Gud er realistisk. Jeg er derfor ikke en av de som Torvald henvender seg til, men jeg ønsker likevel å få dele et ateistisk perspektiv på dette. Jeg kommer derimot til å være mye strengere med teismen og Gud enn det han er. Hva vi burde forvente hvis eksistensen til Gud var sann?

Vi har per i dag ingen objektive bevis som kan demonstrere at kristendommens gud eksisterer, og jeg mener at vi derfor heller ikke har noen rasjonell og fornuftig grunn til å tro på at Gud fins. Bibelens Gud bør betraktes som en mytologisk karakter som «eksisterer» som en idé i hodene våre, akkurat som de norrøne gudene Odin, Tor, Loke eller Idunn.

LES OGSÅ: Sunniva Gylvers søster døde av anoreksi: «Jeg tror ikke Gud har en plan med alt»

Guds moralske ansvar

Men hva hvis Gud virkelig fantes? Hva burde vi forvente i en slik verden? Jeg tenker det kan være nyttig å starte med en definisjon av «Gud». Den mest utbredte definisjonen av «Gud« er et immaterielt åndsvesen som er allmektig, allvitende, allestedsnærverende og allkjærlig.

Når vi tenker tilbake på tragedien på Utøya så ser det ganske tydelig ut at tilstedeværelsen av en gud med slike egenskaper er stikk i strid med virkeligheten vi opplever og observerer.

Det ville være rimelig å forvente at hvis en slik gud eksisterer så ville ikke slike tragedier ha skjedd. Vi burde forvente at en slik gud ville bry seg om sitt skaperverk, og at den ville være villig og i stand til å forhindre denne terroren. Den ville ikke ha forsømt ungdommene på Utøya. Dessverre var det ingen tegn til guddommelig inngripen mot ondskapen. Hvis Gud eksisterte så burde det ha vært hans moralske ansvar å stoppe hendelsen. Det ville vært det riktige å gjøre. En kjærlig gud ville ha stoppet Breivik. Hva ville vi selv gjort?

Var Behring Breiviks «frie vilje» viktigere enn hans ofre?

Om vi var i stand til det så tror jeg hvem som helst av oss ville forhindret terroristens ugjerninger. Det ville vært moralsk riktig å gjøre. Å la være å gjøre noe ville være umoralsk, noe som ville være rett å fordømme. Så lenge man har evnen til det bør det være vår plikt å forhindre lidelse. Og Gud kan ikke holdes til en lavere standard, vi må stille samme krav til han som alle andre. Hvis Gud fantes og var villig og i stand til å forhindre terroren på Utøya, men likevel ikke gjorde noe, ville det være riktig å fordømme hans forsømmelse og passivitet.

Vi kan heller ikke bortforklare dette med fri vilje. Det ondes problem blir ofte bortforklart med påstander om at Gud ga menneskene fri vilje og at en guddommelig inngripen ville være i strid med dette. Det er det ingen som kan vite, vi har ikke noe bevis for at denne påstanden er riktig. Å forhindre mennesker i å utøve ondskap bryter ikke med deres «frie vilje». Vi har ikke fri vilje, og jeg anbefaler å lese hva hjerneforskeren Sam Harris sier om temaet.

Var Behring Breiviks «frie vilje» viktigere enn hans ofre? Nei, absolutt ikke. Det ville være riktig å forhindre hans ondskap. Hvis Gud fantes burde han stoppet Breivik. Noe annet er bare ren forsømmelse.

LES OGSÅ: Erling Rimehaug: Ikke alt som skjer er del av Guds plan. Men betyr det at Gud er maktesløs?

Gud og ondskapen

I bibelen, Jesaja 45:7, står det: «Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ondskap. Jeg, Herren, gjør alt dette.»

Den norske oversettelsen inneholder ordet «ulykke» isteden for «ondskap», men i og med at mange engelske oversettelser inneholder ordet «evil» har jeg valgt å bruke ordet ondskap.

Ifølge dette verset så er det altså Gud som er ansvarlig for ondskap, han sier det jo selv. Jeg ser ingen grunn til at det verset ikke kan tolkes bokstavelig, og kan ikke se at konteksten forandrer noen ting. Om vi vil koble dette verset opp mot virkeligheten så følger det at det var Gud som stod bak ondskapen på Utøya.

Men dette verset, og bibelen i sin helhet, bør betraktes mytologisk, ikke faktuelt. Vi har hverken objektivt bevis for at Gud eksisterer eller for at denne guden stod bak Utøya-terroren.

Jeg påstår ikke at det var en gud som stod bak terroren, alt ansvar hviler selvfølgelig på terroristen selv.

Å miste tro kan være en seier

Den greske filosofen Epikur formulerte det ganske godt om Gud og ondskap: «Er Gud villig til å forhindre ondskap, men ikke i stand? Da er han ikke allmektig. Er han i stand, men ikke villig? Da er han ondsinnet. Er han både i stand og villig? Hvorfra kommer så ondskapen? Er han hverken i stand eller villig? Hvorfor da kalle han Gud?»

Mangelen på guddommelig inngripen mot ondskap mener jeg gir meget god grunn til å avvise ideen om at Gud eksisterer. Therkildsen sier at han «mistet» troen, noe som får det til å høres ut som et sørgelig tap. Jeg vil heller si at tro er noe man forkaster, og at man heller har tatt i bruk og vunnet fornuften. Det er en seier.

Ingen flere bortforklaringer. Alt det negative som skjer i verden, for ikke å snakke om all død og lidelse grunnet korona-viruset, viser at ideen om en Gud dessverre ikke er forenlig med virkeligheten. Det er opp til oss å gjøre verden til et bedre sted.

LES MER OM DET ONDES PROBLEM:

• Geir Hellemo svarer Torvald som mistet troen etter Utøya: «Gud er i grunnen litt maktesløs»

• Korsvei svarer Therkildsen: «Du spør etter kilden for håp. Vårt beste håp ser vi i Jesus»

• Vårt Land: Å fastslå at Gud har en plan med noe ondt, er svært uvanlig kost i Den norske kirke

• Gudstjenesten på Utøya

---