Rania Al-Nahi
Teologistudent og styremedlem av Hikmah-huset
Psykisk helse er tabu i mange muslimske miljøer. Mennesker med psykiske lidelser blir ofte sett på som mennesker med svak tro. Men innenfor psykologifeltet er det også lite kunnskap om islam og muslimers forhold til sin tro, selv om de er en av de største minoritetsgruppene i Norge.
Etter 11. september 2001 har det å leve som muslim i Vesten blitt utfordrende. Holdningsundersøkelser viser at det er utbredte fordommer mot muslimer i det norske samfunnet. Stereotypier og konspirasjonsteorier som «muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur» og «muslimer ønsker å ta over Europa» er ikke uvanlige.
Summen av det hele gjør det vanskelig å være muslim i dagens samfunn.
• LES OGSÅ: Rania Al-Nahi: «Norge svikter muslimske kvinner som vil skille seg»
Går mindre til psykolog
Ifølge psykologisk tidsskrift benytter muslimer seg relativt sett mindre av psykiske helsetjenester enn ikke-muslimer, også i vestlige land. Det er også store mørketall, stigma og fordommer rundt psykiske lidelser, noe som fører til at få familier med muslimsk tro søker hjelp av frykt for negative merkelapper, fordømmelse og sosial ekskludering.
Muslimer er en raskt voksende minoritetsgruppe, og mange unge muslimer i vesten opplever større krysspress i møte med storsamfunnet og foreldrenes forventninger til kultur fra opprinnelsesland. Samtidig som det er mer åpenhet rundt psykisk helse blant unge muslimer, tyder likevel studier på at også denne gruppen oppsøker psykisk helsehjelp i mindre grad enn andre.
En forklaring på det kan være at det er lite kunnskap rundt islam innenfor psykologifeltet. Derfor etterlyser unge norske muslimer mer kulturell og religiøs kompetanse blant psykologer. De ønsker å bli forstått og få tilpassede hjelpetiltak når de møter vansker i hverdagen.
Mangler kunnskap
Studier viser at psykologer er en av de minst troende profesjonsstudiene, og de har et distansert forhold til religiøsitet. Vi lever i et flerkulturelt samfunn i Norge, men likevel har vi et avmålt forhold til hverandres ulikhet.
Tilbudet for muslimer innenfor psykisk helsevern er rett og slett for dårlig, på grunn av at psykologifeltet mangler kunnskap om islam, og hvordan man kan bruke religion som en ressurs under behandling.
Islamsk psykologi
Islamsk psykologi er basert på islamsk forståelse av menneskets natur, ved å bruke spiritualitet i den terapeutiske prosessen. I muslimske praksiser har man en holistisk tilnærming til mennesket, man ser på mennesket som en helhet. Mental sykdom er assosiert med fysisk sykdom, der det handler om å helbrede kropp og sjel.
Når en pasient for eksempel sier til helsepersonell at helbredelsen kommer fra Allah, betyr ikke det at pasienten ikke har tillit til helsetjenesten, men at vedkommende bekrefter sin lit til Gud i tillegg. I islam blir helsepersonell sett på som viktige og en del av Guds plan.
Det finnes lang tradisjon og historie for omsorgsarbeid i islam. Den moderne psykoterapien vi kjenner til i dag, ble introdusert av den muslimske legen Al-Ghazali for mer enn 1000 år siden.
I sitt arbeid med terapi beskriver Al-Ghazali mennesket med fire elementer, hjertet, drift, sjel og intellekt, som en del av sin behandlingsform. Disse fire elementene kan knyttes til dagens kognitiv atferdsterapi: følelser, atferd, tanker og refleksjon.
Inkluder islam
Flere studier viser til at religiøse og spirituelle terapimodeller er effektiv på muslimske klienter som blant annet lider av angst og depresjon.
For eksempel kan kognitiv atferdsterapi være kompatibel med islamsk lære og prinsipper, fordi man legger stor vekt på tanker, refleksjon, og at mennesker har evnen til å veilede og forbedre seg selv gjennom bønn og selvrefleksjon. Koranen sier blant annet at «Allah forandrer ikke folks tilstand før de selv foretar en forandring i sitt indre.» (Koranen 13:11)
I behandlingssentre rundt i landet har man lenge brukt kristne pasienters religiøse temaer under terapiprosessen med gode resultater.
Innenfor psykologifeltet bør man ikke da forstå sine muslimske pasienter fra et sosiologisk, kulturelt, og religiøst perspektiv? Når skal islam inkluderes innenfor psykisk helsevern?
LES MER:
• Slik inviterer du muslimer i barnebursdag
• Alf Gjøsund: «Først når vi ser at sektmedlemmer er som folk flest, kan vi gjøre noe med problemet»
• Laget egen plakat som motsvar til Islamsk Råd Norge: «Kvinner kan lede menn i bønn»
---
Fakta:
---
