Min sorg handler mindre om bygningen og mer om våre kristne søsken i Tyrkia

Ole Christian Kvarme

Biskop emeritus

I en kronikk i Vårt Land 23. juli gav Oskar Skarsaune et viktig memento til omgjøringen av Hagia Sofia til moské. Gjennom historien er helligdommer brukt som instrumenter for politisk makt og religiøs dominans. Det begynte med templene i Romerriket og fortsatte med kristne keisere i Bysants, muslimske kalifer og sultaner – og nå den tyrkiske presidenten.

Forholdet forvitrer

Min sorg i dag handler mindre om selve bygningen i Istanbul og mer om det omgjøringen speiler av forholdene for våre kristne søsken – de levende steinene – i Tyrkia og Midtøsten for øvrig. Sorgen gjelder også de signaler den gir til forholdet mellom muslimer og kristne, både der og i Europa.

I Tyrkia er det i Erdogans presidenttid bygget 17.000 nye moskeer, mens kirker i Diyarbakir og andre steder i landet er stengt og gjort til statlig eiendom eller moskeer. Vedlikehold av kirker forhindres og nybygg er umulig.

Kristne menigheter nektes å utdanne egne prester, prester fra andre land presses ut, og den gresk-ortodokse patriarken i Istanbul isoleres mer og mer i eget land. Dette kommer etter det som skjedde med armenerne og deres kirker i forrige århundre.

«Erdogans religionspolitikk er et tilbakeslag for de mange som arbeider for en annen utvikling», skriver Ole Christian Kvarme. Foto: Privat

• LES OGSÅ: Enorme folkemengder under Hagia Sofias første fredagsbønn på 86 år

Balkans «Hagia Sofia»

Kontrasten til situasjonen i Europa er påtakelig. De siste tiår har europeiske land fått en betydelig muslimsk befolkning, og et stort antall moskeer er bygget. Det gjelder også i vårt land. I tyske, franske og engelske byer har de fått overta kirkebygg, slik gamle baptistkirker i Skien og Stavanger er blitt moskeer. Imamer fra andre land er også blitt hentet for å lede bønnelivet i moskeene og undervisning i Koranen.

Det er imidlertid ingen grunn til å skjønnmale situasjonen på vårt eget kontinent, verken i dag eller historisk. På 1800-tallet var det 112 moskeer i Beograd, og byen hadde en stor, muslimsk befolkning. I dag er denne befolkning desimert, moskeene er borte, med ett unntak, og det serbiske parlament tok plassen der Batal-moskeen hadde stått, Balkans «Hagia Sofia». Den vanskelige historien også i nyere tid setter spor og skaper sår både på Balkan og andre steder.

De senere års tilstrømning av muslimske immigranter har gitt nye spenninger, og i tillegg kommer islamistisk terror på europeisk jord. Det har skapt frykt, og begge deler er møtt med motreaksjoner fra ytterliggående grupper. I vårt land bærer vi med oss bevisstheten om 22. juli, og i fjor ble Al-Noor-moskeen i Bærum angrepet av Philip Manshaus.

Religiøse finner sammen

For ett år siden ble Erdogan spurt om hvorfor han da ikke ville omgjøre Hagia Sofia til moské. Hans svar var frykten for hva som kunne skje med moskeer andre steder i Europa. Nå har han likevel tatt dette skrittet og sender et signal til muslimer og kristne om fortsatt religiøs maktpolitikk og konfrontasjon. Men skal vi la oss binde av fortidens konflikter og maktforhold og la det prege ord og handling?

Historien har også eksempler som peker i en annen retning. I det osmanske rikes tid på 1700- og 1800-tallet la sultaner til rette for restaurering og bygging av kirker og klostre i Det hellige land. Da det kristne Betlehem ble angrepet av beduinstammer, tok muslimske landsbyfolk i området byen i forsvar. Som takk ble disse landsbyfolkene invitert til å bosette seg i byen, og de fikk Johanneskirken på den andre siden av Fødselsplassen til moské.

Noen steder har maktpolitikk også ført kristne og muslimer sammen. Under Enver Hoxhas rigide kommunisme i Albania ble alle gudshus stengt eller revet. En muslimsk mufti og en ortodoks erkebiskop ble plassert i samme fengsel. Der døde begge og ble stedt til hvile nær hverandre på samme gravlund. Denne felles lidelseshistorien har ført til en bemerkelsesverdig gjensidighet i forholdet mellom muslimer og kristne når moskeer og kirker igjen bygges i Albania.

I Midtøsten i 2007 skrev fremstående muslimske, religiøse ledere et brev til kristne og inviterte til samarbeid med utgangspunkt i det doble kjærlighetsbudet, om å elske Gud av et helt hjerte og sin neste som seg selv. I 2016 var muslimske ledere i Asia og Afrika samlet i Marrakesh og oppfordret muslimske majoritetsland til å ta på alvor og sørge for religionsfrihet og menneskeretter for minoriteter. De har tydelig gjort opp med islamistisk terror og tatt til orde for å sikre den kristne kirkes og befolknings fremtid i Midtøsten.

• LES OGSÅ: Erstad om Hagia Sofia: – Like mye et maktsymbol som et religiøst symbol

Religionsfrihet

Kristne og muslimer bærer på en lite stolt arv med en religiøs maktpolitikk som har gjort kårene vanskelige for begge og for annerledes troende. Erdogans religionspolitikk er et tilbakeslag for de mange som arbeider for en annen utvikling. Men de er der, og jeg har selv møtt mange av dem her hjemme, i Midtøsten og på Balkan. Det gir også ny vilje til og håp om bedre relasjoner og en annerledes fremtid både i Midtøsten og på vårt eget kontinent.

I dag er det vesentlig for oss at muslimer i vårt land får oppleve religionsfrihet og rettigheter som våre medborgere. Det er viktig for fellesskapet i vårt eget land. Samtidig forventer vi det samme for våre kristne søsken og andre minoriteter i Tyrkia og muslimske majoritetsland. I dag er det også vår bønn for dem.

Nå tildekkes de vakre mosaikkene i den storslagne Hagia Sofia når det holdes muslimsk bønn, blant annet bildet av Kristus som pantokrator – allherskeren. Men da Jesus sa at han har all makt i himmel og på jord og kalte oss til å følge i hans fotspor, var det ikke til politisk maktutøvelse og dominans over andre. Det var til et liv og en praksis med barmhjertighetens fortegn. Den er ikke en stilltiende aksept av overgrep, men en kime til at nytt liv kan gro.

LES MER OM HAGIA SOFIA:

• Kristen forstander: Kulturarv som én gang ikke var deres. Imam: Avhenger av brillene man har på

• Norsk ekspert kjenner mange i Erdogans parti som reagerer: – Ekstremt korttenkt

• Hagia Sofia blir moské. – En brikke i Erdogans islamiseringsprosjekt, sier eksil-tyrker

---

Fakta:

---