Kirke

Kampen om Sofia Hagia er en religiøs og politisk kamp om Guds hus

Rabalderet fortsetter etter at Hagia Sofia skal bli gjort om til moské.

– Dette er en symbolsk viktig sak i den tyrkiske kulturkampen, sier forfatter og utenriksjournalist i VG, Nilas Johnsen.Reaksjonene har vært sterke etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan gjør om Hagia Sofia til moskè. UNESCO har bedt om dialog med tyrkiske myndigheter, EU beklager beslutningen, og paven sier han er dypt lei seg.

– Det er veldig trist at dette skjer nå.

Det sier pensjonert førstelektor og instituttleder i Fakultet for lærerutdanning ved OsloMet, Sidsel Øiestad Grande. Hun mener det har vært en viss oppmyking mellom gresk ortodoks tradisjon og muslimene i lengre tid i Tyrkia.

Sidsel Grande, instituttleder HiOA

– I Hagia Sofia har alle kunnet møttes, på tvers av religioner, sier Sidsel Øiegard Grande.

– Men så skjer det helt motsatte ved at Hagia Sofia ikke skal fortsette som museum, men åpnes for muslimsk bønn.

Øiestad Grande har vært mange ganger i den historiske bygningen, helt siden hun besøkte Istanbul for første gang i 1998.

– Dette er et sted som vi alle har stor glede av å komme og se, og ikke minst føle nærhet til våre egne kulturelle røtter. I Hagia Sofia har alle kunnet møttes, på tvers av religioner.

Økonomiske konsekvenser

Ifølge tall fra tyrkiske myndigheter har nesten 31 millioner mennesker besøkt Hagia Sofia de siste tolv årene. Det voldsomme besøkstallet viser hvor viktig Hagia Sofia er, mener Øiestad Grande.

Hun tror det vil få økonomiske konsekvenser for byen Istanbul at Hagia Sofia nå blir en moské.

– Det kommer millioner av mennesker der i året og betaler inngangspenger. En av konsekvensene av denne avgjørelsen er at det vil bli et inntektstap for byen.

Men først og fremst mener hun at dette er utrolig trist.

– Hagia Sofia har vært en del av den kristne historien i så lang tid. Nå er det fare for at den ikke lenger blir det.

LES MER: Kristne ortodokse og muslimer i Norge er uenige om ­betydningen av omgjøringen av Hagia Sofia til moské i Tyrkia

Blir dekt til

På innsiden av Hagia Sofia er det kulturskatter som er over tusen år gamle og viser ulike religiøse motiv. Hva vil skje med de uerstattelige mosaikkene som er der, spør Øiestad Grande.

Hun trekker fram Mariamosaikken som ble innviet i 867, og som viser Maria og Jesusbarnet.

– Mosaikken viser at kirken har en lang, kristen tradisjon, og at det lenge har vært en viktig kristen bygning. Vil den nå dekkes til?

Kristendommens hovedstad

Forflytning av keiserens hovedsete fra Roma til Istanbul i 330 hadde stor betydning for hele Europa.

– Roma hadde vært tyngdepunktet for hva som var godt i estetikken. Nå begynte Istanbul å påvirke kristendommen, og ble kristendommens hovedstad.

Øiestad Grande peker på at det var der den bysantiske kunsten og arkitekturen utviklet seg og ble toneangivende i lang tid.

– Hagia Sofia er meget viktig i denne sammenheng og i kristenhetens historie, og var det viktigste møtested for keiser og patriark, et møte mellom verdslige og kirkelig maktinstitusjon. Flere av mosaikkene inne i Hagia Sofia symboliserer akkurat dette.

Men også Norge har en lang tradisjon med tilknytning til Hagia Sofia, forteller Øiestad Grande.

– Vi kan lese i Snorre om norske konger som kom til Miklagard, som Istanbul ble kalt. En norsk viking risset inn runer på rekkverket på galleriet inne i bygget, der det fremdeles står at Halvdan har vært der.

LEST DENNE? Hagia Sofia blir gjort om til moské. Reaksjonene er sterke, og blant de som protesterer er Thorvald Steen

Kulturkamp

Forfatter og utenriksjournalist i VG, Nilas Johnsen, har bodd tre år i Istanbul og har skrevet den Bragepris–nominerte boken Erdogan, Tyrkias nye sultan. Han mener rabalderet rundt Hagia Sofia vil gi kortsiktig økt oppslutning for Erdogan og ta fokuset vekk fra landets økonomiske problemer.

– Dette er en symbolsk viktig sak i den tyrkiske kulturkampen, sier forfatter og utenriksjournalist i VG, Nilas Johnsen.

– Dette er en symbolsk viktig sak i den tyrkiske kulturkampen, sier forfatter og utenriksjournalist i VG, Nilas Johnsen.

– Erdogan ønsker å skape et inntrykk av et sterkt Tyrkia, omringet av ytre fiender. Han spiller på historien om Istanbul som hovedstad i et stort imperium, og sammenligner seg selv med sultanene. Men primært er det et innenrikspolitisk spill.

– Hvor mye av dette tror du er kulturkamp internt i Tyrkia, og hvor mye er det et ønske fra tyrkere?

– Det er en symbolsk viktig sak i den tyrkiske kulturkampen. De sekulære støtter opp om minnet om landsfader Atatürk og vil bevare bygget som museum, mens Erdogans religiøse og nasjonalistiske kjernevelgere støtter tanken om å gjøre det om til moské.

Sekulært symbol

Johnsen peker på at Hagia Sofia er et symbol på tyrkernes erobring av Konstantinopel, og dermed viktig på nasjonalt nivå.

– Men for sekulære tyrkere i Istanbul er det et symbol på nasjonalstaten, og for dem er det viktig at det beholder statusen som museum.

Også Johnsen trekker inn at Hagia Sofia for turistnæringen er et svært viktig kulturminne.

– Men det er viktig å påpeke at også andre av byens storslåtte moskeer, som Den blå moské og Süleymaniya–moskeen, er åpne for turister.

LES MER: Paven i dyp smerte over omgjøringen av Hagia Sofia til moské

Tyrkisk kamp

– Dette er noe nasjonalistiske og islamistiske politikere i Tyrkia har ønsket seg i mange år, sier forfatter og kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité, Emil André Erstad, om at Hagia Sofa nå skal bli en moské.

– Hagia Sofia har vært et maktsymbol like mye som religiøst symbol, sier forfatter og kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité, Emil André Erstad.

– Hagia Sofia har vært et maktsymbol like mye som religiøst symbol, sier forfatter og kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité, Emil André Erstad. Han mener det pågår en kamp i Tyrkia for å vise hvem som er den mest nasjonalistiske eller tyrkiske politikeren.

– Nå er det ikke slik at vikingene er så viktig for dagens politikere i Norge. Men det ottomanske imperiet spiller en helt annen rolle i politikken i Tyrkia i dag. Å knytte seg til de historiske begivenhetene er veldig viktig, sier Erstad, og trekker fram en episode som bare er noen uker gammel.

Historien om et maleri

I slutten av juni ble et maleri av den ottomanske sultanen Mehmet II, kjent som Mehmet Erobreren, lagt ut på auksjon i London. Representanter av ordføreren i Istanbul, Ekrem Imamoglu, dro til London og kjøpte det. Imamoglu, som vant valget i Istanbul foran partiet til president Erdogan, gjorde et stort nummer ut av at maleriet nå var tilbake i Tyrkia og Istanbul.

Erstad sier at de regimetro mediene i Tyrkia først ikke ville omtale saken.

– Da det ble omtalt, så ville de ikke si hvem som hadde kjøpt det. De var redd for å styrke opposisjonen.

Maktsymbol

Det er et godt eksempel på hva et symbol som Hagia Sofia betyr, sier Erstad.

– Kulturkampen er veldig viktig, og det er slik vi må lese avgjørelsen nå om å gjøre Hagia Sofia til en moské. Hagia Sofia har vært et maktsymbol like mye som religiøst symbol.

Erstad mener dette er et av mange tiltak fra Erdogan som er med på å sette religionsfridommen under press.

– Det setter religiøse grupper opp mot hverandre i et allerede svært splitta og polarisert samfunn. Om du tror USA er polarisert under Trump, så er Tyrkia en del verre.

LES MER:

Planer om moské truer kristen arv

En gang var Tyrkia kristenhetens sentrum. Da Tyrkia ble sekulært, ble de kristne renset ut.

Når mørket vokser, insisterer Mahsa Vahdat på å synge lyset. – Jeg savner hjemlandet, og jeg savner publikum, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Petter Sveen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke