Skulle vi kjempet en taus kamp?

Ingelin Noresjø

Nestleder i KrF

Jorunn Gleditsch Lossius

Stortingsrepresentant KrF

Oddbjørg Minos

Leder av KrFK

Karin Bjørkhaug

Medlem av sentralstyret

Ingvild Ofte Arntsen

Statssekretær KrF

Jorunn Hallaråker Heggelund

Statssekretær KrF

Julie Kordahl

Statssekretær KrF

Rebekka Ljosland

Tidligere byråd i Bergen og medlem av programkomiteen KrF

Anne Kristin Bruns

Leder av Rogaland KrF

Flere har i det siste hevdet at KrF har seg selv å takke for et hardt debattklima og liberaliseringene av bioteknologiloven. Det påstås at dersom vi hadde brukt innestemme, ville skjøre kompromisser berges, og Arbeiderpartiet og FrP hadde levert et helt annet budskap. Dette er en analyse vi ikke kjenner oss igjen i.

Nerven i KrFs politikk

Debattklimaet i saker som berører bioteknologi og abort er krevende. Og det har det vært lenge før KrFs retningsvalg i 2018. I 2013 fikk KrFs tidligere partileder Knut Arild Hareide gjennomslag i samarbeidsavtalen med H, FrP og V for at det skulle innføres reservasjonsrett for leger, en viktig menneskerettighet. Dette handlet ikke om at kvinner skulle nektes henvisning til abort slik det ble påstått. Motstanderne hevdet at mange års kvinnekamp var forgjeves og at kvinners abortrettigheter var kraftig svekket. Saken eksploderte i et 8. mars-tog med hovedparolen «Forsvar abortloven – Nei til reservasjonsretten.» Det var et hardt debattklima da, og det er det nå.

Kampen for menneskeverdet, mot sorteringssamfunnet og for mangfoldet, er nerven i KrFs politikk. Når vi nå blir bedt om å bruke innestemme, lurer vi på hva det betyr. Betyr det at vi heller burde være tause? FrP og Ap har ønsket liberalisering i lang tid - lenge før KrF valgte å gå i regjering i 2019. Da flertallet gikk for store endringer uten utredning, mener vi det krevde en motstemme. Flere har også hevdet at vi burde gjøre som Sp, som hadde veto i åtte rødgrønne år. Men KrF har oppnådd det samme, gjennom en flertallskoalisjon siden 2013.

LES OGSÅ: Hilde Frafjord Johnson om KrF: «Partiet har snakket med utestemme»

Kraftig signal å sende

Denne debatten berører mange. Også vi som skriver dette. Det engasjerer oss som kvinner, gravide, og mammaer. Tidlig ultralyd til alle og NIPT (en gentest) legger opp til omfattende testing. Vi er bekymret for at en trygg svangerskapsomsorg, blir til et frykt- og bekymringsregime der kartleggingen av en rekke diagnoser dominerer. Store ressurser skal nå rettes inn mot friske kvinner, uten noen systematisk dokumentert helsegevinst.

En statlig sponset test hvor det letes etter spesifikke kromosomendringer, slik som Downs syndrom, er et kraftig signal å sende. KrF sitt budskap har ikke vært at kvinner vil sortere, men at når tidlig ultralyd og NIPT innføres, har staten lagt problematiske føringer hvor abort kan oppleves som eneste reelle alternativ. Dessverre skjer dette også i dag.

Oppfordret til taushet

De som har erfart 1970-tallets abortdebatt har uten tvil opplevd mye skyttergravsretorikk. Vi skal ha et reflektert forhold til hvilke ord som brukes og hvordan vi får frem vårt budskap. Men i denne debatten så har KrF brukt de samme ordene hele tiden. Og i en sak som er så viktig, undres vi over at vi blir oppfordret til nærmest taushet.

LES MER OM BIOTEKNOLOGILOVEN:

• Kristin Clemet: «Frafjord Johnson omskriver historien»

• Berit Aalborg: «Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange venner KrF har mistet i sluttspurten»

• Faktisk.no: Halvparten så mange barn fødes med Downs etter lovendring

• Marte Wexelsen Goksøyr: «Downs syndrom er ikke en sykdom. Det er en identitet»

---