Verdidebatt

Etikk, teknikk og politikk 

Det er vanskelig å se hvordan en målbevisst jakt på feil ved fosteret ikke vil utvikle seg til å bli en jakt på det perfekte menneske.  

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Edel-Marie Haukland

Leder, KrFU

I slutten av mai skal Stortinget behandle forslag til en ny bioteknologilov. Et av forslagene er å tilby tidlig ultralyd og det som kalles en NIPT-test for alle gravide. NIPT-testen har som mål å avdekke kromosomavvik hos fosteret. Tidlig ultralyd vil også avdekke kromosomendringer, som for eksempel Downs syndrom.

Etisk utfordrende NIPT-test

I dag foretar man ordinær ultralyd i uke 17–19 og utfører tester for å forsikre seg om at både foster og mor har det bra. En åpning for tidlig ultralyd og NIPT-testing til alle gravide vil være et markant linjeskifte, hvor formålet blir å lete etter mulige sykdommer og kromosomavvik. Det er vanskelig å se hvordan en målbevisst jakt på feil ved fosteret ikke vil utvikle seg til å bli en jakt på det perfekte menneske.

I en kunnskapsoppsummering fra nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderes det med at det ikke er noen dokumentert medisinsk gevinst av tidlig ultralyd, men at det er etisk utfordrende. I tillegg er det en kjensgjerning at tidlig ultralyd ikke er ufeilbarlig, og i mange tilfeller kan det gi signaler om at noe er galt med fosteret uten at det viser seg å være tilfellet. Heller ikke NIPT-testen er ufeilbarlig. Testen gir omtrent 20 prosent «falske positive» resultater. Det er naturlig å spørre både Frp og SV hvorfor staten skal bruke store summer på å finansiere slik testing av alle gravide når effekten ikke kan dokumenteres, og resultatene i tillegg ikke er absolutte?

LES MER: Bioteknologirådet sier ja til tidlig ultralyd etter hastemøte

Barns rettigheter må komme først

FNs barnekonvensjon slår i artikkel 7 fast at alle barn fra fødselen av har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem, så langt det er mulig. Barneombudet forklarer videre at familier har mange ulike former, men at «alle [har] en biologisk mor og far […] Du har rett til å vite hvem de er.». Barnekonvensjonen slår med andre ord fast at det er hos barnet menneskerettighetene ligger i denne saken.

Ap, SV og Frp går inn for å åpne opp for eggdonasjon i Norge. Uønsket barnløshet er en stor belastning og sorg for mange, og det er viktig for meg å si at dette ikke handler om voksnes behov, egnethet eller rettigheter. For KrFU har barnas rettigheter forkjørsrett foran voksnes ønske om barn.

Økonomi og biologi

Jeg vil også problematisere at kvinners egg blir en handelsvare. Frp er blant dem som har tatt til orde for at det vil være naturlig å gi eggdonor mellom 8000 og 12 000 kroner i betaling for egget. At eggdonasjon ikke er tillatt er et vern mot surrogati. Det er heldigvis ikke en debatt i dag, men Venstre, Unge Høyre og FpU har vedtatt at de ønsker å åpne opp for surrogati.

En annen del av forslaget går ut på å åpne opp for at enslige kan søke om assistert befruktning. Det er vanskelig å se hvordan man vil ramme det inn. Skal det bli en rettighet for enhver frisk kvinne over 18 år å søke om assistert befruktning? Er det riktig bruk av helsevesenet og fellesskapets midler, når vi vet syke ikke får den hjelpen de trenger fordi helsevesenets kapasitet og de økonomiske rammene er begrenset?

Det er et poeng at dagens krav om assistert befruktning for enslige kvinner i neste omgang kan bli møtt med menns krav om likestilling. Dersom enslige kvinner har rett på assistert befruktning fra staten, så må enslige menn være likestilte. Likestilling brukes som argument for eggdonasjon. Surrogati er ikke et tema nå, men vil bli det den dagen enslige menn krever likestilling og tilgang på donerte egg og en surrogat som kan bære frem barnet.

Etikk, teknikk og politikk

På kort tid har grensene for hva som er teknisk mulig blitt kraftig utvidet. Den etiske og politiske debatten henger etter. For dette handler ikke bare om likestilling eller like muligheter for alle. Dette handler om en politikk som tar barns rettigheter på alvor, som prioriterer ressurser og ser dagens lovgivning i et langsiktig perspektiv. For det er ikke den enkelte kvinnes beslutninger som vil avgjøre om Norge blir et sorteringssamfunn. Det ansvaret ligger på den enkelte politiker på Stortinget.

LES MER:

Clemet, Lippestad, Syse, Bjørnøy, Steen og Horn: «Vi etterlyser mer refleksjon rundt barns tilblivelse»

Fosteret kunne ha Downs: – Legen tok abort for gitt, sier mor

Fryktar meir gentesting fører til at foreldre blir pressa til å velje bort barn

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt