«Nettsøkene våre øker forskjeller mellom barn»

Leonora Bergsjø

Leder i Norsk råd for digital etikk (NORDE)

De fleste av oss vet at søkeresultater på nett er persontilpasset, men diskuterer vi hvilke konsekvenser det får når de brukes i opplæring av barn og unge?

Gjennom uker med hjemmeskole har jeg hatt anledning til å se hvordan barna mine søker på nett og hva de får av resultater, og resultatet er både fascinerende og alarmerende.

Persontilpasset opplæring

Vi er inne i en felles dugnadstid, og digitalisering er blitt nødløsningen på problemet at vi ikke kan være nær andre. Plutselig får barn og unge masse organisert læring gjennom mobile enheter som nettbrett og mobiltelefon, såkalt m-læring. Det gir mange muligheter for individuell tilpasning - på godt og ondt.

Jeg ser barna kose seg med matteoppgaver på nettbrettet. Her kan vanskelighetsgraden tilpasses elevens nivå. Det ser jeg gir økt mestringsfølelse og læringsglede. Det kan også gi læreren viktig informasjon om elevens nivå slik at undervisningen kan tilpasses. Forskere jobber for å utvikle mer tilpasset opplæring, for eksempel med persontilpassede matteprøver.

Imidlertid blir ikke all persontilpasning i opplæringen styrt av pedagogiske hensyn. Elever får også oppgaver som skal løses via nettsøk, og da er informasjonsstrømmen ikke lenger styrt av ønsket om å gi best mulig kunnskap.

Algoritmer

Hvor god blir en oppgave basert på informasjon fra nettsøk? Det avhenger i stor grad av søkehistorikk og om man - som de fleste - klikker på et av de første treffene.

Søkemotorene følger algoritmer, «oppskrifter» for hva de skal finne. Oppskriftene er basert på statistikk over hva jeg har søkt på, hvilke lenker jeg da klikket på og hvor lenge jeg leste før jeg gikk videre, med mer.

Derfor er det også store forskjeller mellom søkeresultater på min telefon og barnas, lærerens og elevens. Har jeg for eksempel tidligere søkt mye på forskning og søker på Shakespeare, vil søkeresultatene bli forskningsrelaterte. Det samme vil resultatene om barna bruker mine maskiner. Har jeg derimot søkt mest på sosiale medier, musikk og underholdning, vil søkeresultatene av Shakespeare handle mest om dette.

Algoritmene er siktet mot målet, at vi skal få mer av det vi vil ha. Da tilbringer vi mer tid på nett, og det er bra for reklamesalget til selskapene som leverer tjenestene. Men er det bra for oss? Hva gjør algoritmene med samfunnet?

LES OGSÅ: Mirakelkurer og 5G-stråling: Konspirasjonsteoriene om korona florerer

Familiebakgrunn påvirker

Kan persontilpassede nettsøk forsterke sosiale forskjeller? Det mener den danske sosiologen Annette Prehn. I boken Afledte effekter (2019) skriver hun at familiers sosiale og kulturelle kapital i vesentlig grad former barn og unges søkeresultater. «Det man har med seg hjemmefra, former hva det er mulig for en elev å oppnå gjennom sine søk», skriver hun.

Det Prehn påpeker, er risikoen for at persontilpassede søkeresultater gir skjult skjevfordeling (bias) av kunnskap, som igjen forsterker sosiale forskjeller. Prehn frykter at algoritmene gis for mye makt i barn og unges liv, og at det hemmer både deres faglige utvikling og deres mulighet for sosial mobilitet.

Er det også slik i Norge? Om familiebakgrunn påvirker søkeresultater til oppgaver, påvirker det samtidig muligheten for gode karakterer på oppgaven og for videre valg av utdanning. Spørsmålet er derfor om økt persontilpasset undervisning kan undergrave idealet om like muligheter for alle.

Digital kildekritikk i praksis

Hvordan kan vi bruke ny teknologi til å ivareta verdier som er viktige i vårt samfunn, som verdien om like muligheter for alle? Sammen med barn og unge kan vi snakke om hvordan teknologien faktisk fungerer og vurdere konsekvensene, som i eksemplet med nettsøk og skoleoppgaver. Det er digital kildekritikk i praksis.

På kort sikt gir kildekritikk bedre informasjon til alle, på lang sikt gir det barn og unge bedre utdanning og bedre fremtid - intet mindre. Oppøving i digital kildekritikk styrker barn og unges evne til å utøve digital dømmekraft, evnen til å handle godt og smart på nett. Det øker igjen deres mulighet til å delta som digitale medborgere i en verden hvor stadig mer av det som former og påvirker den enkeltes liv og samfunnet som helhet skjer på nett.

Optimert for kunnskap til alle

Den viktigste debatten må vi voksne ta: Vi trenger søkemotorer til opplæring som gir gode og kvalitetssikrede resultater. Ikke persontilpassede, men optimerte for kunnskap. Foran oss ligger en verdidebatt om det voksende gapet mellom enhetsskolen og persontilpasset undervisning. Derfor trenger vi en opplyst, tverrfaglig og tverrsektoriell debatt for å utforske risiko og muligheter.

Vi har nå sjansen til å bruke koronadugnadens ånd til sammen å etterlyse, utvikle og ta i bruk algoritmer som optimerer for kunnskap. Sammen kan vi utforske og diskutere digitale muligheter for store og små - og finne ut hvordan vi kan få teknologi som jobber for samfunnet​ vårt, ikke mot oss.

LES MER:

[ Sårbare innvandrerbarn får ikke oppfølgingen de trenger, viser ny kartlegging ]

[ Nynazister og nett-troll angriper religiøse nettmøter ]

[ Ane Bamle Tjellaug: «Hvis noen lurer på hva vi skal leve av i årene som kommer, er svaret rumpene våre» ]