Mange i verdens rikeste land ønsker seg noe annet

Heidi Terese Vangen

Arkivar og metodist

Unntakstilstanden vi nå så smått beveger oss ut av, har tydeliggjort forskjeller i hvordan folk i den norske middelklassen lever. Det kom raskt til syne et sprik mellom dem som fikk hverdagen drastisk endret av koronatiltakene og dem som i stor grad kunne fortsette som før.

Jeg er svært hjemmekjær og står nærmest sistnevnte gruppe, hadde det ikke vært for at jeg allerede var i en slags unntakstilstand da krisetiltakene ble iverksatt. Jeg befant meg nemlig hjemme med en sykemelding for utmattelse, og ettersom jeg sover meg gjennom krisen, har den største utfordringen min vært å la være å ta meg i ansiktet når jeg er ute blant potensielle smittebærere. Skjønt er det vanskelig nok, for det viser seg at jeg er ekstremt glad i å ta meg i ansiktet!

Rammer for familielivet vi egentlig ikke ønsker oss

I den andre gruppen, de som fikk hverdagen drastisk endret, ser jeg to ulike posisjoner: De som lengter tilbake til det vante, og de som opplever den nye hverdagen som en forbedring. Det er de lengtende vi har hørt mest fra, men som et friskt pust fortalte Åste Dokka for et par uker siden at noe av det verste ved perioden i isolasjon for henne var alle som ikke lot familien være i fred, men heller insisterte på å beholde alt så likt det gamle som mulig.

Dokka sier ganske bestemt at dette er tiden for å tenke gjennom hvordan vi lever og hvordan vi vil ha det fremover. For ikke bare utgjør måten vi har ordnet samfunnet på en belastning for kloden, men hun sier at vekstparadigmet også har gitt oss rammer for familielivet som hun tror vi egentlig ikke ønsker oss.

Sluker bøker om vedhogging

Simen Tveitereid skriver om det samme i sin bok Et fritt liv - Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land. Han viser til at velstanden i Norge har økt drastisk de siste tiårene, og den fortsetter å øke, uten at vi blir mer lykkelige av den grunn. Han kommer ikke med noen formaninger, men foreslår at vi bytter ut noe av velstandsveksten med mer fritid. Mer tid med familien og til de tingene vi liker å gjøre. Selv flyttet han og familien ut av byen til et lite småbruk på Sørlandet.

Det ligger i tiden, for om ikke så mange byfolk faktisk flytter på landet, er det nok av dem som nærer en småbruksdrøm. En drøm om et enklere liv, mer ro, nærvær og opplevelsen av å kunne skape noe selv, med egne hender. I sofaen sitter vi og drømmer oss bort med TV-programmer som Det gode bondeliv, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Eit enklare liv med Ben Fogle eller Mitt bittelille hjem. Og vi sluker bøker om minimalisme, vedhogging, surdeigsbakst og damer som Siri Helle som bygget sin egen utedo til en hytte uten strøm eller innlagt vann, beskrevet i boken Med berre nevane.

LES OGSÅ: Gyrid Gunnes om korona: «Jeg ble henvist til kvinnerollen feminister har kjempet mot»

Småbrukslivet passer ikke for alle

Det virker på meg som om ganske mange nettopp ønsker seg noe annet i verdens rikeste land. Riktignok passer ikke småbrukslivet for alle. Det går an å drømme uten samtidig å ønske å gjøre drømmen til en realitet, og mon tro hva våre forfedre ville sagt om idealiseringen av et liv som nok var temmelig hardt. Men det trenger ikke være enten-eller. Alle trenger ikke flytte ut på landet. Eller til et lite hus i skogen, som er min drøm, for ærlig talt virker det utrolig slitsomt å bo på et småbruk. (All ære til bonden, med andre ord!)

Men alle kan vi tenke gjennom hvordan vi ønsker å leve. Hva betyr noe? Hva trenger vi for å ha det godt? Og la oss for all del få noen gode ideer på bordet før flere enn Linda Hofstad Helleland kommer på tanken om at Norge skal ta mindre hensyn til miljøet for å skape flere arbeidsplasser.

La oss heller ikke tro at måten vi har ordnet samfunnet på, er gitt en gang for alle. Den avdøde sosiologen Niklas Luhmann poengterte stadig at samfunnet vårt kunne vært annerledes. Det er som det er, som et resultat av konkrete historiske hendelser, og det vil fortsette å endres av konkrete historiske hendelser. Og, kan jeg legge til, av menneskers vilje til endring.

LES MER:

• Civita-rådgiver: «Mange opplever i disse dager at mor, far og søsken kommer nærmere»

• Frode Grytten skrive dikt om korona og saknar å få sjå Lionel Messi på fotballbana

• Pandemien har stengt kirkene – familien Andersen feirer nattverd hjemme ved kjøkkenbordet