Velgerne er ikke ferdige med retningsvalget

Nils-Petter Enstad


Tidligere informasjonssjef i KrF



Vårt Land har i flere reportasjer satt søkelyset på noen av de konsekvensene KrFs retningsvalg har fått når det gjelder partiets organisasjon. En rekke erfarne medarbeidere har sluttet og blitt erstattet med nye; de fleste av dem med liten tilknytning til KrF-organisasjonen fra før.

Mener Vårt Land bør bli ferdige med debatten

Ikke alle setter pris på dette. Tor André Ljosland i KrF Vestland skriver i Vårt Land 30. april at nå må Vårt Land bli ferdig med denne debatten. Han prøver i den anledning å dra distriktskortet og tror tydeligvis at dersom Vårt Land hadde hatt en journalist i Bergen, ville analysene vært annerledes.

Når det gjelder fraværet av politisk erfaring i store deler av den nye staben, prøver han seg med det semantiske knepet «friskt pust» i stedet. Det gjør lite inntrykk. Vanligvis er det heller ingen motsetning mellom «friskt pust» og erfaring; faktum er snarere at begge deler har sin verdi.

Jeg var ansatt i KrFs informasjonsavdeling da partiet gjorde sitt beste valg til alle tider i 1997. Valgresultatet førte blant annet til at det kom mange nye, friske pust inn i organisasjonen, både blant ansatte og tillitsvalgte. Men samtidig var vi en del med såpass mye erfaring fra og kunnskap om partiet at dette ble til gjensidig berikelse. At såpass mange fra «erfaringslaget» har valgt å slutte etter retningsvalget har selvsagt sammenheng med resultatet av dette.

Velgerne er ikke ferdige

Og selv om Vårt Land skulle bli «ferdig» med retningsvalget, er det jo åpenbart for alle at velgerne ikke er det. På måling etter måling ligger KrF godt under sperregrensen. På målingen som refereres i avisa samme dag som Ljosland har sitt innlegg, får KrF to representanter. Det er like mange som Rødt får og en mindre enn MDG får. Da bør de fleste innse at det ikke er en ubehagelig debatt som er det store problemet, men en truende realitet, at det står om partiets fortsatte eksistens.

Så kan man sikkert svare at «det er ikke sikkert det hadde blitt noe bedre med et annet retningsvalg». Men det får vi aldri vite. Det vi derimot vet, er at Knut Arild Hareides signal om å gå til venstre skapte en begeistring hos mange og førte blant annet til mange innmeldinger og til økt oppslutning på meningsmålingene.

LES MER:

• KrFs nye generalsekretær vil møte folk i et splittet parti med «å elske den vanskelige samtalen»

• Kraftig ut mot KrFs Moria-planer – truer med å ta bort støtte til Høyre

• Min påsketro: Dette gir KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad trøst når han tviler