Nå er din historie viktig

Hilde Løvdal Stephens

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge og spaltist i Vårt Land

Folk reagerer forskjellig i krisetider. Selv ser jeg bakover i tid og leser hvordan folk har taklet sykdom, lidelse og frykt i forbindelse med epidemier.

I det siste har jeg lest i British Pathés arkiver og sett nyhetsinnslag og opplysningskampanjer i forbindelse med utbrudd av sykdommer som difteri, polio, influensa og kolera. Jeg har sett på dekningen av spanskesyken fra 1918, sist gang vi hadde en lignende pandemi. Og jeg har gått enda lenger bak i tid. Avisarkivet Newspapers.com har aviser helt tilbake til 1720-årene der det rapporteres om ulike epidemier rundt om i verden. Ting tok mer tid den gangen, men verden var knyttet sammen da også.

Kvinners historie

Å lese gjennom disse gamle avisene fikk meg til å tenke på historikeren Laurel Thatcher Ulrichs arbeid. I 1976 publiserte hun en akademisk artikkel om hvordan kvinner ble omtalt i prekener i New England fra 1668–1735. «Well-behaved women seldom make history», skrev hun. Uttalelsen om at kvinner som oppfører seg skikkelig sjelden skaper historie har endt opp som et feministisk manifest for kvinner som vil bryte ut av forventet oppførsel får å virkelig skape historie. Det har blitt et slagord man kan finne på T-skjorter, kaffekopper, vesker, plakater og det meste av krimskrams.

Det er ganske langt unna det Thatcher Ulrich mente. Hun ville rett og slett grave fram historien til de kvinnene som vanligvis ikke har blitt hørt og sett. De som ikke er nevnt i historiebøkene og som vanligvis overses.

LES OGSÅ: Anmeldelse: «Karonalina Ramqvist åpner innganger til ulike kvinnelige erfaringsrom»

Det store i det hverdagslige

Thatcher Ulrich har opp gjennom årene brukt tid på å grave frem historier som vanligvis ikke legges merke til. Mest kjent er hun for den prisbelønte boka A Midwife's Tale (1990) som hun bygger på dagbøkene til jordmoren Martha Ballard (1735–1812). Da hun var femti år, begynte hun å sirlig skrive ned dagens hendelser i årene 1785 til 1812. Tidligere historikere hadde ment at dagboken var triviell og uviktig. I dagbøkene til Martha, som mot all formodning ble tatt vare på, lister hun opp hverdagslige hendelser, men også store og dramatiske ting. Men gjemt mellom notater om fødsler, gårdsdrift og handel fant Thatcher Ulrich spor etter store og viktige historiske hendelser.

Blant dem var dramatiske epidemier. I dagbøkene sine sørget Martha over barna hun hadde mistet. Noen år tidligere hadde tre av hennes seks barn dødd i løpet av ti dager under en difteriepidemi. Senere skrev Martha ned notater om skarlagensfeber og andre smittsomme sykdommer som spredte seg i området hun bodde i og hvilke medisiner hun mente kunne hjelpe. Historikere før Thatcher Ulrich hadde ikke lagt merke til hvordan Marta dokumenterte sykdomsutbrudd som ga store ringvirkninger for menneskers liv og for samfunnet rundt.

Men som Thatcher Ulrich skrev i 1976, så skjer ofte det virkelige dramaet i det hverdagslige, i det som man vanligvis ikke legger merke til.

Lær av Martha

Dagbøkene til Martha er et eksempel på hvordan det hverdagslige er en del av en større historie om hvordan samfunnet fungerer - om folk som møter opp på jobb hver dag og folk som bærer på store gleder og sorger gjennom hverdagen. Du kan kanskje synes at livet ditt ikke virker så stort i den store sammenhengen. Men det er i de små detaljene at de store historiene finnes. Og selv om historien til de som oppfører seg «skikkelig» kanskje sjelden ender opp i historiebøkene, så er historiene om dem viktige.

Nå kan nettopp slike historier om det hverdagslige være livsviktig.

Oslo universitetssykehus forsøker nå å finne et mønster over hvem som ble smittet og hvor de ble smittet av Covid-19. Da er historien til helt vanlige folk som vanligvis ikke gjør mye ut av seg helt sentralt for å finne ut av det. Informasjon om folks handlevaner, reisevaner og sosialt liv kan avdekke viktige mønster som kan hjelpe oss å forstå hvor smitten spres.

Så bli med på undersøkelsen. Grav fram i minner om det hverdagslige. Historien din havner kanskje ikke i avisa. Men du er med på å skape historie. Om enn hvor «skikkelig» du er.

LES MER:

[ – Mange norsk-somaliere har fortsatt ikke forstått alvoret med koronaviruset ]

[ Berit Aalborg: «Alle du møter kjemper en kamp du ikke vet noe om» ]

[ Salmedugnad: Se Moddis urpremiere på folkekjære «Havsalme»: – Jeg er vant med en Vårherre som er litt mer konkret ]