En påminnelse ved fastens begynnelse

Notto R. Thelle

Professor emeritus ved Det teologiske fakultet, UiO

I kristen tradisjon blir fristelser gjerne forbundet med det man kalte «kjødets lyst» – fysisk begjær, erotiske fristelser og seksuell utfoldelse. La oss kalle dem varme synder. Det fins det saktens nok av – også i kirken – og vi blir daglig minnet om hvor ødeleggende overgrep og overtredelser av folks intimgrenser kan være. Men den ensidige opptattheten av seksualitet kan fort skygge for andre fristelser som Bibelen har langt sterkere advarsler mot.

Kalde synder

Leser man de bibelske beskrivelsene av fristelser og begjær i kontekst, handler «kjødets lyst» langt oftere om kalde synder: hjertekulde og ufølsomhet, makten som kontrollerer og kuer, utnytter og undertrykker. Også seksualiteten kan bli et manipulerende maktmiddel, hjerterå, kald og undertrykkende. Det skjer både i krig og fred.

De tre tekstene som preger Første søndag i faste, handler ikke om erotiske fristelser, men først og fremst om makt, posisjon og ødeleggende ambisjoner. Aller tydeligst er det i beretningen om Jesu fristelse.

Drømmen om makt

«Jeg skal gi deg all verdens riker og deres herlighet», sier Satan til Jesus i Matteusevangeliets fristelseshistorie (Matt 4,1-11) og oppsummerer på denne måte hva hans tre fristende forslag består i. I fortellingens høydepunkt står Jesus sammen med fristeren på et høyt fjell ute i ødemarken. Alt et menneske kan drømme om av makt og herlighet, ligger og venter på ham. Det er bare én betingelse: Han må bøye seg for den onde, falle ned og tilbe ham.

Beretningen stopper der, men i min fantasi blir Jesus stående igjen på fjellet. Han ser ut over verden på ny, nå med skaperens blikk. Han ser skjønnheten og hesligheten, alt som skaper og alt som ødelegger. Jorden stønner i smerte, utpint av grådighet og maktsyke. Og jorden er grønn og vakker. På ny hører han ordene, denne gangen som et kall og et løfte fra skaperen selv: «Jeg gir deg all verdens riker og deres herlighet.»

Så forlater han fjellet og stiger ned i Guds verden. Ikke som hersker og maktmenneske, ikke på samfunnstoppene blant de rike og velfødde. Han blander seg i vrimmelen, går rundt blant fattige og utstøtte, hjelper, trøster, får livet til å gro, reiser mennesker opp av fornedrelsen. Han ser spor av en ny verden som blir til der Gud får makt blant mennesker, der godhet vinner over ondskap, der tilgivelse seirer over hat og hevn, der mennesker tjener hverandre fremfor å herske.

LES OGSÅ: Forfattere i ny bok: Trond Giske setter seg over norsk lov

Syndefallet

I syndefallsberetningen (1 Mos 2,8–9; 3,1–8 ) heter det at frukten var vakker og velsmakende. Tradisjonen har gjerne gjort begjæret etter frukten til en erotisk fristelse og forstår syndefallet som oppdagelsen av nakenheten og seksualiteten. Det ligger nok en slik allusjon i symbolikken. Men slangens virkelige lokkemiddel var løftet om at den som spiser av frukten, blir som Gud. Menneskene ville bli noe mer enn det de var skapt til å være. Resultatet viste seg i neste episode – med Kain og Abel. Den beretningen handler ikke om to menn som begjærer en kvinne, men om selvhevdelse, misunnelse, hat og hevn. Senere kommer beretningen om Babels tårn, som handler om noe av det samme – mennesket vil bli som Gud og erobre herredømmet, symbolisert ved ett tårn, ett språk, ett folk samlet under én absolutt makt. Babels forvirring var ikke en forbannelse, men Guds beskyttelse mot menneskets ambisjon om å bli mer enn menneske. Det er bare en Gud som elsker, som kan tåle å ha all makt.

Når lysten blir svanger

Den tredje teksten, fra Jakobs brev (Jak 1,12–16), beskriver det salige menneske som holder ut i fristelser. Når lysten blir svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død. Men «lysten» beskrives ikke om erotiske fristelser og seksuelle utskeielser. Lysten handler om makt og posisjon. Brevet beskriver de rike som opphøyer seg over de fattige og forakter de fattige. Det handler om strid og splid. Lystene fører krig med hverandre. Folk myrder og misunner, men oppnår ikke noe, heter det i brevet. De baktaler og dømmer. Lønnen de har holdt tilbake fra arbeiderne på åkeren, og nødropene fra dem som høster, når Herren. Les hele brevet. Kan det sies tydeligere?

Det grådige blikket

Jeg kunne også nevne andre tekster der Jesus taler om begjæret. Om ditt øye lokker deg til fall, så riv det ut, sier Jesus med en profetisk overdrivelse i Bergprekenen. Om din hånd lokker deg til fall, så hugg den av. Øyets forlokkelse er nok også det erotiske begjæret, men enda mer drømmen om å erobre og eie. Når Jesus senere i Bergprekenen taler om det lyse og mørke øyet, handler det om begjæret etter rikdom. Det mørke øye tilber Mammon, ser på verdens rikdom med grådig blikk. Hånden som lokkes til fall, er mennesket som misbruker andre, eller skyver dem til side for selv å få albuerom. Foten som lokkes til fall, er foten som tråkker andre i støvet for selv å reise seg. Kjødets lyst er menneskets behov for å fremme sin egen sak uten å ta hensyn til andre.

LES MER:

Spaltist Ann Kristin van Zijp Nielsen: «Denne fastetida skal eg ikkje tenkja på kva eg burde droppa, men på om det er noko eg kan leggja til»