Urimelige anklager fra anmelder Hugdal

Espen Ottosen

Teolog og filosof, forfatter av En annerledes vei

Ifølge Hugdal målbærer min bok «en heteronormativitet som etterlater meg i sjokk og vantro, da homofili i hovedsak forstås som avvik og uttrykk for barndomstraumer og psykologisk 'skade'». Hun mener bokens perspektiv «kvakksalverens psykoanalytiske blikk på homofili».

Er det jeg – som forfatter – som da opptrer som en kvakksalver? Neppe. For Hugdal påpeker heldigvis at «Ottosen selv tar imidlertid i liten grad stilling til disse perspektivene». Det gjør jeg fordi jeg vil vise respekt for de ni personene som åpent og ærlig forteller om sitt liv i boken. Jeg verken kan eller vil kritisere deres refleksjoner over hva som kan være grunnen til at de – i det minste i en del av livet tiltrekkes av mennesker av samme kjønn.

Mistenksomhet

Hugdal er derimot mer enn villig til å felle en skarp dom. Konsekvensen av hennes voldsomme utfall mot mine intervjuobjekter er at alle de som omtaler seg selv som homofile ikke skal kunne forklare sin situasjon med episoder og erfaringer fra eget liv. For da er man kvakksalver og fremmer heteronormativitet.

I tillegg velger Hugdal å møte de jeg har intervjuet i boken med stor mistenksomhet. At disse har valgt å si et nei til homofilt samliv, mener hun handler om «de undertryktes valg». Det betyr at hun langt på vei avviser integriteten og klokskapen til kristne homofile som har et annet syn enn hun selv har. På forhånd slår hun fast at disse umulig kan ha et gjennomarbeidet og reflektert ståsted.

LES OGSÅ: Bokaktuell Espen Ottosen: «Seksuell legning har blitt et identitets­spørsmål»

Hvorfor ikke lytte?

Nå har selvsagt Hugdal rett i at all «erfaring reflekterer og er formet av en sammenheng med gitte forventninger». Ingen av oss tar valg i vakuum. Hugdal påstår at jeg er essensialist i den forstand at jeg mener at menneskets valg «er upåvirket av sosial konstruksjon». Det stemmer ikke. Selvsagt påvirkes vi alle av de små og store fellesskap vi er en del av. Det gjelder selvsagt også for Hugdals ståsted.

Derimot er jeg helt sikker på at alle mine intervjuobjekter er reflekterte mennesker – og personer som kunne tatt andre valg. Flere av dem har da også tidligere i sitt liv hørt til miljøer hvor homofilt samliv har vært akseptert. Det finnes mange historier om mennesker (homofile og andre) som bryter ut av langt mer lukkede miljøer enn de mine intervjuobjekter tilhører. Så hvorfor ikke heller lytte til hvordan personene i min bok tenker istedenfor å stemple de som undertrykte?

Tilspisset debatt

I Vårt Land 18. februar ble jeg sitert på at debatten om homofili er blitt enda hardere de siste årene. Anmeldelsen til Hugdal er en god illustrasjon på akkurat dette. Det er sjelden kost at voksne mennesker får beskjed om at deres ståsted kan avfeies som et resultat av tvang. For det er altså det Hugdal påstår når hun hevder at min bok forteller om «et kristent fellesskap som gir homofile lite reell frihet til å velge hvordan de skal forstå seg selv, fortolke sine erfaringer og leve sine liv».

Det er fristende å spørre tilbake: Hvor mye frihet gir Hugdal mennesker med et annet syn når hun stempler disse som undertrykte – stikk i strid med hvordan de selv opplever sitt liv og sin situasjon?

LES FLERE SAKER:

• Gunleiv er homofil og gift med en kvinne: – Mange lurer på hvordan det kan fungere

• Vil fremme aksept for homofilt samliv blant frikirkelige kristne

• Preket homofili som synd for å motstå egne lengsler

• Samlivsstrid i Frelsesarmeen