Ja til religionsfrihet, men ikke for enhver pris

Yngvil Groth Farsund

Saksbehandler i Jussformidlingen

Flere har tatt til orde for å frata det statlige tilskuddet for Jehovas vitner og andre trossamfunn som praktiserer diskriminering og intoleranse. Fylkesmannen i Oslo og Viken konstaterte i sin uttalelse den 18. november at det ikke er grunnlag for dette etter dagens lovgivning. Stortingets forslag til ny trossamfunnslov vil kunne endre på dette. De som er imot, viser for det meste til religionsfriheten. Men hvilket vern gir egentlig religionsfriheten i denne sammenhengen?

Religionsfriheten er ikke absolutt

Tanke-, samvittighets- og religionsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og innebærer at alle skal ha rett til å ha og skifte overbevisning, til å gi uttrykk for overbevisningen ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse, og rett til ikke å ha en slik overbevisning. Menneskerettighetene er en hjørnestein i det norske verdisynet, lovfestet gjennom menneskerettighetsloven og en sentral del av Grunnloven vår.

Det er verdt å merke seg at religionsfriheten ikke er absolutt. Det kan på nærmere vilkår gjøres inngrep i religionsfriheten når formålet er å beskytte andres rettigheter og friheter. Kjernen i denne saken er likevel ikke om trossamfunnene skal ha lov til å utøve religionen sin på den måten de gjør. Kjernen er om staten skal støtte praksisen med et betydelig offentlig tilskudd.

Ny lov definerer innholdet nærmere

Staten er ikke forpliktet til å gi tilskudd til religiøse trossamfunn, men så lenge den gjør det, er den forpliktet til å fordele tilskuddet på en måte som ikke diskriminerer mellom ulike trossamfunn. Etter dagens lovgivning kan staten frata et trossamfunn tilskuddet dersom trossamfunnets praksis strider mot rett og moral. Dette viser at det å frata tilskuddet ikke i seg selv utgjør et uakseptabelt inngrep i religionsfriheten, så lenge det gjøres på en ikke- diskriminerende måte.

Når Fylkesmannen i Oslo og Viken nå har konstatert at Jehovas vitners praksis ikke danner grunnlag for å frata det statlige tilskuddet etter dagens lovgivning, er det i stor grad fordi innholdet i rett og moral er svevende, vrient å konkretisere og endrer seg i takt med samfunnsoppfatningen. Stortingets forslag til ny trossamfunnslov skal definere innholdet nærmere. Etter forslaget kan staten frata tilskuddet blant annet dersom trossamfunnet krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet: Beklagelig at Jehovas vitner ikke fratas statsstøtten

Må tåle statlig innblanding

Denne foreslåtte lovendringen kan nok oppleves som at staten legger seg opp i det enkelte trossamfunnets private, religiøse anliggender, for de den rammer. Og det kan det godt være at den gjør. Men dersom trossamfunnene skal kunne forvente statlig finansiering, må de tåle statlig innblanding.

Spørsmålet handler ikke så mye om de enkelte trossamfunnene, som det handler om hvilke etiske føringer som skal ligge til rette for statens pengebruk. Det er ikke rimelig at det offentlige tilskuddet kommer ukritisk og uten hensyn til hva slags praksis tilskuddet bidrar til å støtte. Staten har en plikt til å sikre at religionsfriheten respekteres parallelt med andre grunnleggende menneskerettigheter. Den norske staten bør derfor ikke finansiere ordninger som tar utgangspunkt i religionsfriheten, men som i praksis er en systematisering av diskriminering og intoleranse.

På sin plass

Det offentlige tilskuddet er i bunn og grunn et bidrag fra den norske befolkningen. Da er det på sin plass at bidraget kommer på bakgrunn av et norsk verdisyn. I et norsk verdisyn skal alle personer likestilles og respekteres. Det skal være plass til religionsfrihet, men ikke til enhver pris. Der staten yter økonomisk støtte til en organisasjon, kan staten kreve en viss innflytelse på organisasjonens politiske prosesser. Dersom organisasjonen ikke vil føye seg etter statens føringer, må den skaffe økonomisk støtte et annet sted.

LES MER OM STØTTE TIL TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN:

• Jurist: Ta støtten fra alle trossamfunn

• Hovudstadens byråd ønskjer å regulere trussamfunn

• Enighet om at enkelte trossamfunn burde miste støtten