Mannen i lendeklede har fortsatt noe å lære oss

Klokka 17 minutter over fem på ettermiddagen den 30. januar 1948, ble 78 år gamle Mahatma Gandhi skutt og drept. Da var han en indisk borger uten verken privat eiendom, offisiell stilling eller akademisk posisjon. Hans jordiske levninger fylte ei skoeske. Og likevel stanset politiske og religiøse ledere over hele verden opp for å vise ham den siste ære.

Lyset har sloknet

FN senket flagget på halv stang og sikkerhetsrådet avbrøt sitt møte. Statsminister Nehru brøt sammen i gråt da han fikk meldingen om drapet. Først klokka halv ni om kvelden hadde han fått samlet seg og kunne tale til det indiske folk på radio. Han begynte slik: «Venner og kamerater, lyset har forlatt våre liv og mørket rår overalt. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det. Vår elskede leder, som vi kalte Bapu, vår landsfader, finnes ikke lenger. (…) Lyset har sloknet, sa jeg, og likevel stemmer ikke det. For det lyset som skinte i dette landet, var ikke noe vanlig lys. Lyset som lyste opp landet i alle disse årene, vil fortsatt skinne i mange år. Og om tusen år vil dette lyset fortsatt være tydelig, og hele verden kommer til å se akkurat det, og det vil trøste utallige hjerter.»