Et forsvar av islamkritikere

Shahram Shaygani og Farhan Shah går til angrep mot islamkritikere i kronikken «En kritikk av islamkritikere» i Vårt Land den 26.09. Vi finner hele kronikken problematisk. Når vi i økende grad ser problemer relatert til islam, trenger vi å snakke mer og friere om dem.

Kronikken fremsetter seks påstander om feil islamkritikere flest må slutte å gjøre. De ønsker vi å tilbakevise.

• Påstand 1. De fleste islamkritikere generaliserer ut fra de verste eksemplene.

De fleste islamkritikere vi kjenner, gjør ikke dette. De aller verste eksemplene på religiøs maktmisbruk og overgrep vi i Sekulær Allianse kjenner til som følge av arbeidet vårt holder vi stort sett for oss selv. Når vi likevel snakker om dem, er vi nøye med å understreke samtidig at muslimer er en stor og heterogen gruppe.

Men vi forbeholder oss retten til å fritt belyse religiøs undertrykkelse som hindrer mange menneskers livsutfoldelse i dag. For eksempel er det i Norge mange jenter som får juling hvis de går uten hijab. Vi ser det som vår plikt å snakke om slike problemer, slik at storsamfunnet blir tvunget til å forholde seg til dem.

• Påstand 2. De fleste islamkritikere generaliserer ut fra egne negative opplevelser.

Eksil-iranere blir spesifikt trukket frem som islamkritikere som betrakter sine personlige «psykologisk smertefulle opplevelser» som noe allmenngyldig. Vi finner det svært upassende at psykiateren Shaygani tar seg til rette og (p)sykeliggjør en stor og modig gruppe islamkritikere. Lily Bandehy, Anita Farzaneh, Mina Bai og Mahmoud Farahmand kritiserer ikke islam fordi det er noe psykologisk galt med dem. Shaygani og Shah burde holde seg for gode for slike personangrep.

Ofrene for islam skal kunne fortelle fritt om sine opplevelser, akkurat slik Anders Torp åpent kan fortelle om sine negative erfaringer fra evangelikale miljøer. Så får det være opp til andre å supplere kosehistoriene.

• Påstand 3. De fleste islamkritikere er fanget i en konkretistisk logikk.

Vi ser ikke dette som et problem. Heller ikke de mange tusen som utsettes for tvang og vold i islams navn bryr seg om «den kompleksitet som preget muslimenes religiøse uttrykksformer». Det er nettopp på de konkrete fruktene man kjenner treet.

LES OGSÅ: God intern religionskritikk er ikke sneversynt

• Påstand 4. De fleste islamkritikere blir brukt som ammunisjon av høyrepopulister.

I teksten nevnes terrorhandlinger begått av høyreekstreme (og ikke høyrepopulister). Det fremkommer klart at forfatterne ønsker å assosiere islamkritikk med terrorhandlinger.

Vi tar ikke stilling til om «høyrepopulisme» er bra eller dårlig. (Sekulær Allianse er partipolitisk uavhengig.) Vi er drevet av humanistiske motiver, og klar over at det vi ytrer kan bli misbrukt av personer med inhumane motiver. Vi velger derfor våre ord med omhu.

Men for oss er det også viktig at islam ikke blir særbehandlet. Selv bruker vi noe vi kaller «JV-testen» for å bedømme islamkritikk, og den er slik: Bytt «islam» med en hvilken som helst annen religion i teksten, som for eksempel Jehovas vitner. Dersom det er uproblematisk å kritisere den Jehovas vitner slik teksten gjør, er det også uproblematisk at islam kritiseres på den måten.

Vi er forøvrig enige med PST i at en åpen debatt vil resultere i mindre radikalisering og færre angrep på muslimer.

• Påstand 5. De fleste islamkritikere bedriver idealisering og romantisering av Norge.

Dette er et ren «whataboutism». Forfatterne forsøker å diskreditere meningsmotstandere ved å nevne andre problemer som de ikke har fokus på. På den måten snakker vi ikke lenger om kjønnslemlestelse, men om «rusproblemer, sexistisk kultur og misbruk av mennesker i arbeidslivet».

•Påstand 6. De fleste islamkritikere spiller offerkortet.

Islamkritikere har en høy terskel for å slippe til med meningene sine. Et søk i NRKs arkiver på kjente islamkritikere som Walid al-Kubaisi og Cemal Knudsen Yucel viser dette.

Kun elleve prosent av den totale omtalen av islam i norske medier i 2016 (et år der IS fikk mye oppmerksomhet) etterlater et overveiende negativt bilde.

I tillegg blir islamkritikere, deriblant flere i styret vårt, ofte møtt med trusler om vold. Heller ikke dette problemet blir belyst. For eksempel tok det flere år før vi fikk vite hvorfor Kadra Yusuf plutselig sluttet å mene noe om islam. For dem som ikke fikk det med seg: Etter stadige trusler og trakassering kastet hun inn håndkleet da hun og datteren en dag ble truet på livet på vei hjem fra barnehagen.

LES OGSÅ: Innvandring synliggjør religion

Viktig med kritikk og åpen debatt

Til slutt vil vi si at vi heier på alle som jobber for å reformere islam fra innsiden, inkludert Shaygani og Shah. Men reform av islam ikke er motivasjonen bak vårt arbeid.

Islam, slik den praktiseres av mange i dag, medfører en rekke negative konsekvenser for oss, både muslimer og ikke-muslimer: sosial kontroll, barnehijab, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, radikalisering og vold mot eksmuslimer og islamkritikere. Å ignorere disse problemene vil være et stort svik mot alle som opplever dem.

Det er storsamfunnets oppgave å ivareta friheten og rettighetene til alle borgere. Da er det viktig at vi har en åpen og inkluderende debatt, slik at alle problemer løftes frem. Islam må kunne kritiseres helt uten at muslimer legger premisser for måten det gjøres på.

Farjam Movafagh

Leder, Sekulær Allianse

Shurika Hansen

Nestleder, Sekulær Allianse

Eystein Halle

Styremedlem, Sekulær Allianse

LES OGSÅ: Vi trenger egen imamutdanning i Norge

LES OGSÅ: Hva kan muslimer lære av håndhilsesaken?

LES OGSÅ: Vebjørn Selbekk beklager at karikaturkonkurranse om profeten Muhammed ble avlyst