Mange muslimer reagerer voldsomt når de føler islam og muslimer blir urettferdig behandlet. Noen ganger er frustrasjonen til å forstå. Men i mange sammenhenger kunne vi med fordel se til det islamske konseptet «hikmah», som kan oversettes med «visdom», «forståelse» eller «innsikt» på norsk.

Håndhilsningen

La oss gå litt tilbake i tid, og til den opphetede håndhilsedebatten som oppstod etter kronprinsens besøk i Al Noor-moskeen. Det er et faktum at håndhilsningen overskygget kronprinsbesøket og hvorfor han var der: En ung kvinne ble drept og det ble forsøkt utført massedrap i en moské. Men det var altså en manglende håndhilsning som fikk mest oppmerksomhet.

Arshad Jamil i Muslimsk Dialognettverk har et poeng når han skriver i en diskusjon på Facebook: «Vi har spilt bort en god anledning for å markere oss som en del av det norske samfunnet. I stedet snakkes det om hvordan vi oppfører oss i kontakt med Kongehuset».

LES MER: Moskéledelsen beklager at kvinner ikke håndhilste på kronprinsen

Medfølelse

Al Noor-moskeen og Islamsk Råd Norge responderte meget sympatisk og fint på terrorangrepet. De kondolerte overfor familien til terroristen og for deres tap av sin datter, og mange muslimer viste støtte og medfølelse med broren til gjerningsmannen. Mange, inkludert kronprinsen, skrøt av måten moskeen og det muslimske samfunnets reagerte på denne alvorlige og skremmende hendelsen, som var ment å ende i massedrap.

LES MER: Muslimer om håndhilse-nekt: – Gjør det vanskelig for seg selv og andre

Provoserende

Dette provoserte stiftelsen Human Rights Service og andre muslimfiendtlige miljøer. Det var tungt å erkjenne at muslimer som helhet responderte på terrorangrepet med nestekjærlighet og forsoning. Det passet ikke inn i narrativet de ønsker å framprovosere om en pågående kulturkrig der islam og muslimer er den ultimate fienden.

Med utgangspunkt i dette, la oss muslimer spørre oss selv: Kan vi lære noe av dette? Kan en tilnærming med mer vektlegglegging av hikmah være mer gunstig i det lange løp?

Profeten

Å anvende hikmah er en sentral del av islamsk praksis. Hikmah handler helt konkret om må veie handlinger opp mot hverandre ved å bruke visdom og vurdere hvilken handling som fører til minst skade over lengre tid.

Vi kan for eksempel se til Traktaten om Hudaybiyyah, der Profeten (fvmh) inngikk en avtale med folket av Quraishi. Mange av punktene i avtalen var i disfavør for muslimer. Men Profeten (fvmh) visste at det ville gagne muslimer som helhet og over tid. Han tok mange hensyn med i sin helhetlige vurdering. Han brukte hikmah.

På samme måte utøvde Profeten skjult forkynnelse i tre år i Mekka. Enkelte mener kanskje at man alltid skal tale åpent og ikke være redd. Var Profeten redd fordi han holdt forkynnelsen skjult? Nei, selvfølgelig ikke. Han brukte hikmah. Han visste at muslimer som helhet og over tid vil komme bedre ut av situasjonen på denne måten. Det lå visdom og innsikt bak handlingen hans.

Vil diskreditere

Enkelte muslimer trenger å bruke mer visdom i ting de foretar seg. Selv mener jeg håndhilssaken var et storm i et vannglass og at i et mangfoldig samfunn må det være rom for ulike trosuttrykk. Men vi muslimer kan også vinne på å forstå samfunnsdynamikken og debattklimaet.

Islamofobiske og muslimfiendtlige krefter har som agenda å framstille muslimer som intolerante, usympatiske og voldelige. Det svir mest der i gården når muslimer framstår som tolerante og respektfulle. Dette er også min personlige erfaring fra da jeg var med på å arrangere Fredens ring rundt synagogen, som var en støtteaksjon for norske jøder etter terrorangrepet i Danmark.

Hege Storhaug sa hun ikke visste hva hun skulle tro. Max Hermansen beskyldte oss for taqyiaa (løgn). Det var ikke måte på hvordan islamofobiske krefter prøvde å diskreditere muslimer som stod bak støtteaksjonen rundt synagogen. Det passer ikke inn i narrativet de ønsker å dyrke.

LES MER: Nektet å håndhilse på kvinne av religiøse grunner – nå er konklusjonen klar

Mer hikmah

Forfatter Usman Rana beskriver det godt i sin bok Norsk islam: «Muslimers reaksjoner på provoserende ytringer med verbal sjikane eller fysiske aggresjoner samt forslag om forbud mot visse typer ytringer har utvidet handlingsrommet til ytringsfrihetsfundamentalistene og skapt en forståelig og naturlig sympati for dem i storsamfunnet. Alle disse reaksjoner rettferdiggjør i manges øyne krenkelser mot islam - selv blant folk som ikke nødvendigvis støtter blasfemiske ytringer.»

Så igjen - jeg håper flere muslimer vil bruke mer hikmah - mer visdom i sine tilnærminger i fremtiden. Tenke over hva som gagner muslimer som helhet - over lengre tid.

Ali Chisti

Samfunnsdebattant