Vebjørn Selbekk, Sylvi Listhaug og Espen Ottosen kritiserer meg i tur og orden for at jeg «holder meg med særegen forståelse av begrepet åndelig retorikk», et sitat fra Ottosen i VL 25. september.
Når jeg i Kampen om korset i politikken bruker Listhaugs karakteristikk av Hareide «han som sleiker imamer opp etter ryggen» som et eksempel på åndelig, politisk retorikk, er det ikke innenfor Ottosens ramme av begrepet. Antagelig mener han da også begrepet «snikislamisering» faller utenfor. Ut fra dette premisset slår Ottosen lettvint fast at jeg argumenterer usaklig, og at jeg «idiotforklarer kristen høyreside».
LES MER: Helge Simonnes feller knallhard dom over Hareide i ny bok
Nødvendig å skrive bok
At Listhaug avviser at hun blander religion og politikk, er kanskje ikke så overraskende. Det er langt verre at Selbekk og Ottosen har en så enkel og snever forståelse av hva som er religiøst og åndelig språk i politikken. Det styrker meg i oppfatningen av at det var nødvendig å skrive boken Kampen om korset i politikken. Boktittelen indikerer at dette handler om mer enn ord. Bruk av viktige kristne symboler, som for eksempel korset, er en åpenbar del av enkelte politikeres kommunikasjon.
LES MER: Hard dom over Simonnes-bok: «Lite reflektert over eget bidrag til krigersk fremstilt politikk»
Åndelig Trump
Å spille på religiøse følelser for å sikre seg oppslutning kan være kraftfullt i politikken. Det er ikke slik at Donald Trump og Viktor Orbán slår om seg med bibelord, men særlig når temaet nærmer seg innvandring, vet de hvilke knapper de skal trykke på. Ottosen sier at han tviler på at Trump bruker åndelig retorikk. I det synet er det mange som er uenig med ham. Det handler blant annet om hvem USAs president skyver foran seg. Ved flyttingen av USAs ambassade til Jerusalem, leide Trump-administrasjon inn pastoren Robert Jeffress til å be. Mitt Romney har karakterisert ham som «en religiøs fanatiker».
LES MER: KrF-ere kritiske til Simonnes-bok: – Virker veldig tabloid
Kristne bør kritisere
Det er naivt å tro at det ikke spilles på religiøse følelser i norsk politikk. Da Frp i valgkampens paniske innspurt hentet fram igjen det gamle begrepet «snikislamisering», er jeg sikker på at Jensen og Listhaug beregnet virkningene.
Det er en muslimsk politiker, Abid Raja, som setter tydelig ord på hvor fordomsfull og ekskluderende retorikken er. Det skulle ha vært kristne som sto i fremste rekke i å fordømme Frps utspill. I stedet ble det den frittalende Raja.
Sendt av Gud
Jeg har ikke hatt noe ønske om å idiotforklare konservative kristne, men i boken har jeg forsøkt å vise hvordan en stor gruppe ukritisk lar seg begeistre av høyrepopulisters manipulerende språk. Det handler ikke bare om å gi dem sin stemme, men noen går langt i å hevde at disse politikerne kan være sendt av Gud. I USA er det mange som tenker slik om Trump, og Ottosen bør erkjenne at det er nærmere oss enn vi liker. For noen år siden ble det mye debatt om at sønnen til Billy Graham, Franklin, skulle ha en evangelisk kampanje i Norge. Da Donald Trump ble valgt som president i 2016, kommenterte Graham det på følgende vis: «Vi ba til Gud - og Gud hørte våre bønner»
Slike utsagn er et problem for politikken, for samfunnet og for kirken. I USA viser undersøkelser at trossamfunnene taper troverdighet på grunn av støtten til høyrepopulismen.
LES MER: Listhaug kaller Simonnes-bok for «sammensurium» – avviser rolle i KrF-veivalget
Ikke alle lar seg lokke
Så skal det også sies at det på ingen måte er slik at alle konservative kristne lar seg lokke ut på. Ottosen sier selv at han er «kritiske til høyreorientert populisme». Organisasjonen han representerer, NLM, er en av våre mest konservative teologisk sett. Jeg kan ikke finne noen eksempler på at det i NLMs rekker flørtes med høyrepopulismen. Kanskje har det sammenheng med at der i gården holdes misjons- og solidaritetstanken høyt. Det internasjonale perspektivet får forrang foran det nasjonale. Når det er tilfelle, gir det alltid en dårligere grobunn for høyrepopulismen.
Helge Simonnes
Tidligere redaktør i Vårt Land