Med lov skal landet bygges

Siste ukens angrep på synagogen i Pittsburgh har medført dyp sorg i det jødiske fellesskapet. Kondolansene og den sterke støtten som kom fra hele verden, uten etniske og ­religiøse grenser, gir trøst og håp. Samtidig er det viktig å eksponere ideologien som står bak morderen og hans støttespillere.

LES OGSÅ: Ikke overrasket av synagogeangrep

Syndet grovt mot Herren. 

Første mose­bok forteller oss om ødeleggelsen av ­Sodoma. Sodoma var en by der mennesker «var onde og syndet grovt mot Herren». Fortellingen om englene i kapitel 19 er et godt eksempel på hvor grove syndene i Sodoma var. Lot tilbyr gjestene å ta dem med hjem og å stelle dem, men i stedet insisterer de på å sove ute i gaten. Hvorfor? Fordi loven angivelig forbyr gjestfrihet. Etter at Lot overtaler dem, kommer mennene i Sodoma – unge og gamle – og krever at han sender ut gjestene så de kan gjennomføre sin rett til å voldta dem.

Det var altså ikke bare de kriminelle som gjorde urett. Det var alle – med
ledere og dommere i spissen. Alle mente de at det var forbudt å gi beskyttelse til gjester og at alle hadde rett til å voldta og utnytte fremmede som kom til byen. Alt sammen med henvisning til Loven.

Ikke med ulov øde.

Lover gir oss en trygg ramme og beskriver våre rettig­heter, forpliktelser og felles verdier. Dette beskrives fint i det gamle sitatet fra Frosta­tingsloven: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov øde». Men den samme loven som bygger opp et samfunn kan også være den som ødelegger det. I ­Sodoma fantes det ikke lenger ti rett­ferdige mennesker fordi alle fulgte en lov som var umoralsk.

Så vil noen innvende at sånne historier er eldgamle og tilhører en fjern fortid, men det er ikke mer en 75 år siden det tyske naziregimet gjenskapte Sodomas synder, og tok dem til et nytt bunnivå.

Raskt etter at nazistene kom til makten begynte isoleringen og diskrimineringen av jødene. Etter et par år med økonomisk og kulturell boikott av jødene kom ­Nürnberglovene som lovfestet anti­semittismen i alle samfunnslivets fasetter. I november-pogromen (krystallnatten) for 80 år siden, – natten mellom 9. og 
10. november 1938 – ble angrepene på jødene nedskrevet i lov.

LES OGSÅ: Muslmer i USA samler inn penger til ofre etter masseangrep på jøder

Den nye ordenen. 

1.400 synagoger og 7.500 butikker ble ødelagt, flere jøder ble myrdet og 30.000 ble satt i konsentrasjonsleir. Politiet og brannvesenet passet på den nye «ordenen» og sikret at brannen fra synagogene ikke spredde seg til ikke-jødisk eiendom. I etterkant fikk ­jødene skylden for angrepet og ble pålagt felles bot på én milliard mark.

Dessverre stoppet ikke nazistenes urett med november-pogromen, det var bare begynnelsen. Undertrykkelsen ble verre og også rettet mot andre svake og utsatte grupper, til og med funksjonshemmede. Valgte noen å hjelpe – kanskje bare ved å gi sitt medmenneske en brødskive – ble de av loven definert som forbrytere som fortjente straff.

Han hater jøder. 

Siste ukens angrep på synagogen i Pittsburgh var det verste antisemittiske angrepet i USAs historie. Angrepet minner oss om at den nazistiske
ideologien ikke kun er fortid. ­Robert Bowers angrep fordi han hater jøder og alle fremmede. Han utalte selv at han ikke kunne tåle jødiske organisasjoner som HIAS (Hebrew Immigrant Aid Society) som gir bistand og humanitær hjelp til flyktninger.

Morderens sodomittiske og nazistiske ideologi har heldigvis ikke noen fester i makten og lovgivningen. Det er han som er forbryteren og som blir straffet etter loven. Det er vår felles oppgave å sikre at denne typen ideologi ikke får noe som helst feste i vår midte.

LES OGSÅ: Frykter et lignende angrep i Norge