Nyheter

Frykter det kunne skjedd her

Norske jøder var tirsdag samlet i sorg over ofrene etter Pittsburgh-angrepet. Norsk-amerikansk jøde frykter et lignende angrep i Norge.

Bilde 1 av 4

I det våte og kalde oktoberværet holder væpnede politimenn vakt utenfor Det mosaiske trossamfunns (DMT) synagoge på St. Hanshaugen, Oslo. Tirsdag kveld var norske jøder samlet i synagogen for å minnes ofrene etter det høyreekstreme terrorangrepet på synagogen Tree of Life i Pittsburgh, USA.

Elleve døde og fire ble skadd som en følge av skytingen.

Foran alteret, inne i synagogen på St. Hanshaugen, er ett stearinlys tent til minne om de drepte. Hvert enkelt navn synges høyt på hebraisk. Det er en menighet preget av sorg som er samlet.

Sist gang vi hadde en minnestund i denne synagogen var i 2011, da vi minnet terrorangrepet i Oslo og Utøya, 22. juli.

Slik åpner Det mosaiske trossamfunns forstander Ervin Kohn sin tale.

Fra Canada til Israel har jøder og ikke-jøder samles for å minnes angrepet, som blir kalt det dødeligste angrepet mot amerikanske jøder i nyere tid.

LES MER: Ikke overrasket av synagogeangrep

Trygghetens land

Marty Bashevkin er norskamerikaner og jøde. Han sier det i utgangspunktet er uforståelig at noe slikt kunne skje i USA. Men i lys av hendelser i Europa de seneste årene, er han likevel ikke helt overrasket.

Det skjer i våre nære kretser i Europa. Vi er veldig takknemlige for at politiet er her, sier Bashevkin.

Det var kjærligheten til en norsk kvinne som gjorde at han fant veien til Norge for første gang i 1987. Han har i flere år vært nestleder i synagogen, før han i vår gikk av etter å ha sittet i menighetens styre i til sammen elleve år.

Han forteller at forfedrene hans flyttet fra Europa rundt århundreskiftet 1900, og den nærmeste familien unnslapp dermed å bli direkte rammet av Holocaust. Han vokste opp i et aktivt jødisk samfunn i en liten by nordvest i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det var et multikulturelt samfunn, der vennegjengen besto av protestanter, katolikker og ateister fra ulike etniske bakgrunner.

Samtidig var det også et USA preget av diskriminering, rasisme og antisemittisme.

– På 1950-tallet kunne ikke mine foreldre kjøpe hus hvor de ville, sier Bashevkin.

LES MER: Nettkamp mot antisemittisme

Tynn trygghet

Bashevkin mener likevel at det amerikanske samfunnet var trygt å vokse opp i, og som et samfunn som utviklet seg i god retning. Tilknytningen til fedrelandet gjør at han fremdeles reiser hjem hver sommer og besøker venner og bekjente. Han har merket at noe har endret seg de siste fem-åtte årene:

– Det amerikanske samfunnet har blitt stadig mer anspent og preget av mer hat, sier han.

Han mener at Norge i stor grad har vært skånet for hatsk prat i allmennheten, men ser likevel tegn på at det nå også kommer her. Etter Utøya trodde han at Norge ville ta tak i seg selv og rydde opp. Han mener stemningen i kjølvannet av angrepet viste at det var intensjonen, men mener det gjenstår mye arbeid. Han håper at flere nå forstår at også ord betyr noe.

– Det som kanskje jøder ser litt mer enn andre er hvor tynn den tryggheten det åpne samfunn har er. Hvor lett ting kan snu, sier han.

LES MER: Strek til bry

Hatefull handling

Til stede på minnesamlingen var også Richard Riley, som har stillingstittelen Deputy Chief of Mission ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Det betyr at han er rangert som nummer to, etter ambassadøren.

Både han og den nylig tilsatte israelske ambassadøren i Oslo Alon Roth holdt hver sin tale til minne om ofrene.

– Vil president Donald Trump ta konkrete grep for å gjøre noe med det hatefulle klimaet i USA?

– Vår president har allerede snakket høyt og klart om at angrepet var en hatefull, antisemittisk handling. At han som alle amerikanere står sammen ved våre brødre og søstre i Pittsburgh, og at vi gjør alt vi kan for å beskytte friheten til alle våre borgere og trossamfunn. Vi er ett samfunn og ett land, sier Riley.

– Bidrar president Trump til å senke temperaturen i den offentlige debatten?

– Vi har en kontinuerlig politisk diskurs fra valg til valg. Temaer blir diskutert og problemstillinger blir debattert. Det du ser nå er en kontinuerlig politisk debatt som pågår nå som vi er på vei inn i mellomvalget. Dette er en del av det politiske maskineriet i landet vårt, og vi vil se utfallet av det i det kommende valget, sier han.

LES MER: – Jødetesten er irrelevant på muslimer

Etterlyser løftesvar

Det strenge vaktholdet ved synagogen i Oslo er en påminnelse om at antisemittismen lever i beste velgående, også i Norge. I 2017 viste HL-senterets holdningsundersøkelse at 8,3 prosent av den norske befolkningen hadde utpregede fordommer mot jøder. 13 prosent mente at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», mens 18 prosent mente «jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Forstander i DMT, Ervin Kohn mener det strenge sikkerhetsopplegget er en forsikring mot at noe lignende som terrorhendelsen i Pittsburgh, kan skje i Norge. Han etterlyser likevel tiltak som også kan gjøre gaten utenfor hyggelig å spasere igjennom.

– Da Ola Elvestuen var byråd hadde han en visjon om at denne gaten skulle opparbeides slik at folk skulle glede seg over å gå opp og ned til St. Hanshaugen. Det går fint an å kombinere dette med en trygg gate. Det er en visjon som vi har ventet på at kommunen skal gjennomføre, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter