Verdidebatt

Elendig overskrift i VL om Torahfeiring i Oslos gater

Det er mye å sette seg inn i for den som vil forstå hele bakgrunnen for feiringen av en ny Torahrull til Oslos Chabadsenter, men Vårt Lands overskrift reduserte det til noe helt misvisende.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Redaktøren i Vårt Land falt litt for lett for en ganske stygg fristelse da han eller hun bestemte seg for hva som skulle vektlegges i overskriften om feiringen av Torah-rullen til det nye Chabadhuset i Oslo forleden:

"Forstander Kohn kaller dem hasidisk sekt

Jøder fikk gave av straffedømt - danset på Karl Johan med torarull til 500 000"

Det blir jo opp til leserne å trekke egne slutninger av denne overskriften, men det er vanskelig å tenke at det blir noe positivt (selv om selve artikkelen var mer informativ). Jeg ville sterkt anbefale Vårt Lands redaksjon å både vurdere hva de håpet på å utrette med en slik fremstilling, og å undersøke hva slags inntrykk det faktisk skapte hos lesere.

I mellomtiden er det nødvendig å oppklare en del forhold:

Chabad

Om Chabadbevegelsen er en sekt er litt avhengig av hva man legger i ordet.

I UiOs ordbok har det norske ordet to betydninger:

1 religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
2 fanatisk, sneversynt særgruppe, særlig politisk

“Kirkesamfunn” er naturligvis ikke det relevante begrepet her, men det stemmer forøvrig ikke at Chabad har skilt seg fra det større jødiske religiøse samfunnet, i hvert fall ikke i nyere tid. Bevegelsen er en del av Chassidismen, som oppsto på 1700-tallet og som den gangen ble regnet som en utbrytergruppe men har siden da hatt stor innflytelse på alle retninger i jødedommen. Chabad er en en av de eldste forgreningene innenfor denne bevegelsen. Videre bygger forskjellene mellom Chabad og andre chassidiske grener hovedsakelig på skikker enn noe annet.

Om Chabad er "fanatisk" eller "sneversynt" blir noe avhengig av ståstedet. Riktignok har medlemmene i bevegelsen streng religiøs praksis og kler seg for å være gjenkjennelig; men de driver utstrakt utadrettet virksomhet for å gjøre alle jøder - uansett overbevisning og praksis - mer interesserte i jødedommen. På denne måten skiller de seg sterkt fra andre chassidiske grupperinger, som gjerne er insulære.

Imidlertid har Merriam-Webster en tredje definisjon på det engelske ordet "sect", som lyder som følgende:

“a group adhering to a distinctive doctrine or to a leader”

Og denne er nok mer treffende; og uten at jeg vil sette ord i Kohns munn, vil jeg anta at det var denne han mente. For selv om Chabad innretter sine religiøse overbevisninger etter ortodoks praksis generelt, har de en egen doktrine om sin oppgave og sin tilnærming.

Doktrinen bygger i all hovedsak på lederskapet til den (hittil) siste lederen for gruppen, deres avdøde og høyt aktede Rebbe, Menachem Mendel Schneerson (1902-1994), som fremmet aktivisme og intern misjonering blant jøder verden over.

Metodene til Chabadbevegelsen er omdiskuterte, men resultatene nok til å imponere enhver. Chabad er den geografisk mest utbredte jødiske organisasjonene og går inn i områder som andre unngår. For eksempel var Chabad dypt inne i Sovjetunionen i tider da det var omtrent umulig å identifisere seg som jøde der. Det var også et Chabadsenter i Mumbai som var målet for et blodig terrorangrep i 2008.

Chabadsentere består oftest av et forsamlingsrom for gudstjenester - det som oftest omtales som en synagoge - men også rom for fellesmåltider, bibliotek, m.m.

Chabadsentrene skiller seg dermed også fra andre synagoger ved at de helt og holdent ledes av chabadledelsen (som er en del av den verdensomspennende Chabadbevegelsen) og ikke av et styre i menigheten.

Oslo er en Chabadutpost, med en profilering som ofte står i kontrast til Det Mosaiske Trossamfund. Og dessverre er det blitt slik i Norge, som så mange andre land, at altfor mange - i pressen og i folkeopinionen - har lett for å skjære alle jøder over en kam, til tross for det helt enorme mangfoldet i denne vesle minoriteten, også i Norge.

Det er utgitt flere bøker både av og om Chabadbevegelsen, som alle er leseverdige, for den som er interessert i en mer komplett fremstilling.

Gaven

Enkelthetene om finansieringen av gaven og det nye senteret for Chabad er ikke kjent, men det synes som en stor del dreier seg om en gave fra en norsk jøde som bor i utlandet. Jeg finner ingenting om at mannen er “straffedømt”, så påstanden får stå for Vårt Lands regning.

Uansett er det irrelevant - man skulle tro at Vårt Land, av alle aviser, burde vite å berømme en persons gode gjerninger uten å henvise til tidligere synder.

Torahrull til 500 000

Det er det en Torahrull koster, for det krever store mengder materialer og arbeid for å produsere en slik rull:

Selve rullen er en nøye produsert form for pergament, altså av skinnet på et kosher dyr. Det tar mellom 60 og 80 hudstykker, og disse skal sys sammen. Hvert skinn skal ha plass til minst tre kolonner, og hver kolonne består av 43 linjer. 304 805 hebraiske tegn skal skrives med en egen hebraisk skrifttype.

Det er de fem Mosebøkene som nedskrives på en Torah, og det skal gjøres for hånd av en spesielt utdannet ekspert, en sofer. Teksten skal være aldeles feilfri, og det er også regler for hva slags skriveinstrument som skal brukes og hvordan soferen skal arbeide. Det tar omtrent et og et halvt år av en sofer på full tid å skrive en hel rull.

En Torahrull som er godt beskyttet har en forventet brukstid på 1000 år. Dessverre har de fleste jødiske menigheter de siste tusen årene vært utsatt for voldshandlinger og hærverk, men den eldste komplette rullen - i Bologna - er 800 år gammel.

Innvielsen av en Torahrull

En Torahrull er derfor en stor investering for en menighet, og av praktiske årsaker forbundet med liturgien ønsker de fleste menigheter å ha tre for hånden. Både fordi selve rullen er en helt sentral rituell gjenstand, og fordi det er et stort løft for en menighet å skaffe seg den, blir det stor feiring når en rull er ferdig.

På Karl Johan

Meg bekjent er det bare en familie i Norge som kan sies å bekjenne seg til en chassidisk levevei, og det er lederne for Chabadsenteret. Festivitene på Karl Johan besto av tilreisende chassider (og ikke bare Chabad, såvidt jeg kunne se), men også av ganske vanlige, også sekulære jødiske nordmenn som hadde stor glede av å ha en anledning til å feire sin jødiske tilhørighet i all offentlighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt