Norge kan få 
sin egen Trump

Fenomenet Donald Trump blir holdt frem som bevis på USAs fundamentale problemer. Men vi skal ikke være så selvgode når vi snakker om hans politiske suksess. Årsakene er også relevante her.

Avhengig av hvem du spør, skyldes Trumps fremvekst disse forholdene:

• Økonomiske omstillinger

USA har de siste femten årene gjennomlevd to perioder med betydelig nedgang. Dette har ført til stagnasjon i middelklassens økonomiske fremgang. Kostnader for husvære, helse, og høyere utdannelse har steget uforholdsmessig fort. Arbeidsledigheten i enkelte lag er høy. Det typisk amerikanske meritokratiet er truet.

• Demografiske endringer:

For første gang siden masseinnvandringene begynte i USA er hvite ikke lenger et rent flertall. Urbanisering har skapt et stadig tydeligere skille mellom by og land. Valgresultatene i USAs kommuner viser at det som skiller mellom demokrater og republikanere ikke er stater, men bosetningsmønstre.

• Politisk polarisering og utbredte desillusjoner:

Studier viser at republikanere og demokrater i kongressen sjeldnere forsøker å finne forlik i saker der de er uenige. Istedet skylder de på hverandre. Resultatet er at tilliten til de folkevalgte har nådd et bunnmål.

SPALTIST: Peter Wehner er forbauset over at andre evangeliske kan støtte Trump

• Kvinnefiendtlighet:

Hillary Clinton er ikke hevet over kritikk, hverken for meninger eller adferd. Men innholdet og tonen i mye av det hun utsettes for kan ikke forklares med annet enn motvilje mot kvinner i maktposisjoner.

• Ny medievirkelighet:

Teknologisk innovasjon har endret økonomien og dynamikken i massemedia. Rene nymedie-organisasjoner som Huffington Post og Breitbart er blitt store aktører i det politiske spillet, og tradisjonelle media som fjernsynsselskap og aviser må konkurrere om publikums oppmerksomhet. ­Resultatet er sensasjonalisme rundt korte, lettfattelige narrativer, samtidig som et inntrykk av nøytralitet skapes gjennom balanse i stedet for presisjon.

• Uansvarlige personligheter:

Det republikanske partiet, som i mange år har vært preget av en kombinasjon av ansvarlig konservative og liberalistiske krefter, er nå holdt som gissel av uforsonlige og uansvarlige personligheter som er mer opptatte av bygge politisk makt enn å presentere troverdig politikk. Nominasjonsvalgkampen var så fragmentert at partiet ikke maktet å samle seg rundt en av de seriøse kandidatene.

BERIT AALBORG: Hvor mye bølling tåler konservative kristne fra Trump?

Forhåpentligvis vil Clinton vinne valget. Men uansett bør USA og alle andre demokratiske land ta Trump-fenomenet som en advarsel om at vi aldri er så langt unna populistisk vanvidd som vi gjerne tror.

Spesielt tror jeg det er viktig, også i Norge, å:

• Ta populistiske strømninger alvorlig. Trumps fremmedfrykt, generelt og anti-muslimske tendenser spesielt, spiller på folks ønske om å finne en utenforstående forklaring på sin usikkerhet. Problemer forbundet med integrering og religiøs ekstremisme er reelle, og folk tyr til enkle forklaringer i mangel av noe annet.

• Utfordre stereotypiske fremstillinger. Dette gjelder kvinner, etniske grupper, yrkesgrupper og så videre.

• Kreve mer av pressen. Sannheten finnes ikke i midten av to ekstreme ytterpunkter, og slett ikke i midten av et ekstremt og et moderat syn. Jo grovere en anklage er, jo bedre skal den belegges. Lange formater bør brukes langt mer for å fremme nyanserte syn, særlig av skattebetalerfinansierte NRK.

• Problematisere i stedet for å forenkle. Publikum vil respektere standpunkter som er utviklet under tvil. Politikere og partiene kan med fordel benytte seg av sosiale medier for å utdype debatt, uenighet, og standpunkt, i stedet for å forenkle vanskelige spørsmål.