Skolekonflikten som gikk i lås

Lærerstreiken har nå vart i snart åtte uker, men det var få som la merke til den før skolene startet sist mandag. De som har observert konflikten utenfra, trodde at den raskt skulle bli løst når elevene møtte opp igjen etter ferien.

Så er ikke skjedd. Lærerorganisasjonene og forhandlerne fra KS hadde hyppige møter i forrige uke. Sist søndag forlot de igjen «sonderingene», tilsynelatende står de på stedet hvil. I går varslet Utdanningsforbundet om en ­ytterligere opptrapping av streiken.

LES MER OG BLI MED I DEBATTEN: Rektorer på feil side i skolekonflikten

Prestisje. At en streik står «på stedet hvil» er sjelden en riktig beskrivelse. Når en arbeidskonflikt pågår, er det alltid en bevegelse.­ ­Poenget med å trappe opp en konflikt, er å skape et så stort ­alvor at en løsning kan presse seg fram. Plutselig kan ­åpningen være der.

Men en konflikt som vedvarer, kan også havne i totalt låst situasjon. Alle kan se at det har gått prestisje i den pågående lærerkonflikten. Det er da virkningene av streikens psykologi­ slår til for fullt: «Ingen skal kunne­ si at vi er på det tapende laget». «Vi hadde rett til å kreve det vi forlangte». «Vi hadde rett til å stå på vårt».

LES MER: Fylkesordfører foreslår å gi lærerne tilbake til staten

Nå ser vi det på kroppsspråket. Den profesjonelle avstanden mellom partene har utviklet seg til noe som er alt annet enn hyggelig. Ansiktsuttrykkene er stramme, de små glimt av smil er blitt mer og mer fraværende, i hvert fall det vi ser på TV-skjermen.

En streik blant lærere mobiliserer mange følelser. Ytringer om lærernes gunstige arbeidstid har alltid hatt et stort spenn over seg, alt fra den godmodige ­antydning til de nærmest hate­fulle ­utsagn. De yrkesgrupper som må forholde­ seg til strenge­ tidsskjemaer, kan oppleve det som urettferdig at andre yrker ikke skal ha fast arbeidstid. ­Noen ganger går beskrivelsene langt i retning av å beskrive lærere som unnasluntrere og sedate folk. Det er da vi kan snakke om lærerhets.

LES MER: Ekle kryp, makk, kjøtthue og grundig lobotomert – slik hetser lærere KS på Facebook

Fremme krav. Muligens er det denne­ type reaksjoner som har fått ­arbeidsgiversiden til å ­fremme krav om fastere arbeidstid. Uansett er det gjort på en måte som har fått lærerstanden og en betydelig del av opinionen til å reise bust mot KS.

Rettferdighet i arbeidslivet er så godt som umulig å oppnå. En kassaoperatør på Meny må nødvendigvis være på plass når kundene skal betale for varene. En flygeleder må være skjerpet til stede hele tiden.

Men det er langt fra sikkert at det skal lages en generell mal ut fra yrkesgrupper som har fast ­arbeidstid og overføre samme prinsipp til andre yrker. En prest må stille opp i gudstjenesten, men ellers må arbeidstiden tilpasses ­etter begravelser og når soknebarna ønsker en samtale.

En lærer må være til stede i klasserommet, men spiller det noen rolle om hun retter norskstilene etter at hun har fått egne barn i seng?

Samhandling. Det viktigste argumentet for å holde lærerne på skolen innenfor en gitt tid, er det som Nils Arne Eggen ville ha kalt for samhandling hos det faglige personalet. En skole kan ikke være en gjeng av frilansere. God skolekultur er å utvikle et fellesskap som drar i samme retning og som støtter hverandre i å gi barna best mulig undervisning.

Muligens kan konflikten som nå pågår bli et langsiktig bidrag til at lærerrollen kan utvikles til noe som er bedre for elevene. Men i det korte perspektivet oppleves denne streiken for oss utenforstående ganske så meningsløs.

Det er nesten så vi skulle ­ønske at Erna Solberg troppet opp i ­lekegrinda og ba partene ta en real nevekamp og bli ferdig med kranglingen en gang for alle. Vi vet at hun ikke kan si det, men når fornuften har flydd av gårde, blir det et sterkt ønske om at noen kan si fra med autoritet.

[ Diskutér saken på verdidebatt.no ]