Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Prost Asgeir Sele i Øvre Telemark prosti har gode erfaringer med å undervise konfirmanter om relasjonen mellom kristendom og vitenskap, fortalte Vårt Land denne uken.
Nyateisme og nyapologetikk
Dette er tematikk som de senere 20 årene har fått oppmerksomhet, blant annet som resultat av 2000-tallets nyateistiske bølge, representert ved Richard Dawkins og Christopher Hitchens. Nyateistene førte religionskritikk langs flere akser, og en av dem var via vitenskapen: De pekte på at Bibelens ord og vitenskapens innsikter ikke sa det samme, og ga sistnevnte forrang.
Å møte en slik kritikk, ja enhver religionskritikk rettet mot kristendommen, er viktig for kirken. Nyateismen ga dermed en oppsving til ny-apologetikken, som søker å forsvare kristendommen på allmenn filosofisk grunn. Spesielt Laget (NKSS) har satset på apologetikk. De har også foretatt en undersøkelse blant universitets- og høgskolestudenter som viser at ateistene blant dem mener kristendom ikke lar seg forene med tro.
Det er dette som er bakgrunnen for Seles forslag om å gjøre forholdet mellom tro og vitenskap obligatorisk, når den Den norske kirkes rammeplan for konfirmasjonsundervisning nå skal oppdateres.
De færreste tror at Bibelens skapelsesberetninger er bokstavelige eller konkurrerer med vitenskapelige innsikter om verdens tilblivelse
Fleksibilitet
Men antakelig har tematikken i årevis vært viktig i mange menigheter. Årsaken til det er enkel: Kirkens føringer for innholdet i konfirmasjonsundervisningen er fleksible. De er ment å kunne integrere mye forskjellig. En god konfirmantprest, kateket eller trosoplærer har ørene åpne for hva ungdommene er opptatt av. Er en av de tingene en antatt konflikt mellom tro og vitenskap, blir det selvsagt undervist.
Det Seles forslag ikke tar høyde for, er at konflikten fremstår helt fremmed for mange kristne. De færreste i Den norske kirke tror på eller forkynner at Bibelens skapelsesberetninger skulle være bokstavelige eller konkurrere med vitenskapelige innsikter om verdens tilblivelse. Å gjøre et slikt tema obligatorisk kan bidra til å befeste oppfatningen om at det er en reell konflikt mellom tro og vitenskap.
Hvilke spørsmål som til enhver tid rører seg hos ungdommen og i befolkningen forøvrig er i stadig endring. Derfor er det et gode at kirken holder antallet «skal-punkter» minimalt i den nye rammeplanen. Det vil sikre rom for en stedegen, oppdatert og tilpasset konfirmasjonsundervisning. For alt vi vet er spørsmålet om tro og vitenskap ikke særlig hett om få år.
Å gjøre temaet obligatorisk kan ende opp som svar på gårsdagens spørsmål.
